Elisabeth Langgässer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elisabeth Langgässer (født 23. februar 1899 i Alzey i Tyskland, død 25. juli 1950 i Rheinzabern) var en tysk forfatterinne.
Elisabeth Langgässer var en ledende blant det 20. århundres kristelig orienterte forfatterinner. Hun stod i den kristne mystikks tradisjon. Ettersom hun var såkalt "halvjøde" ble hun i 1936 underlagt publikasjonsforbud, men hun fortsatte likevel å skrive og fikk utgitt et verk til i Østerrike i 1938, fort tid før landet ble innlemmet i Det tyske Rike.
Hun overlevde den naziastiske jødeforfølgelse, men én av hennes døtre ble deportert til Auschwitz. Hennes forfatterskap i etterkrigstiden beskjeftiget seg ofte med jødeutryddelsene.
[rediger] Verker
- Der Wendekreis des Lammes (lyrikk) 1924
- Proserpina (fortelling) 1932
- Die Tierkreisgedichte (lyrikk) 1935
- Der Gang durch das Ried (roman) 1936
- Rettung am Rhein. Drei Schicksalsläufe. 1938
- Das unauslöschliche Siegel (roman) 1946
- Der Laubmann und die Rose (lyrikk) 1947
- Der Torso (noveller) 1947
- Untergetaucht
- Glück haben
- Saisonbeginn
- Nichts Neues
- Das Labyrinth (noveller) 1949
- Märkische Argonautenfahrt; (romanfragment) 1950
- Gesammelte Werke (5 bind) posthumt 1959-64
- Ausgewählte Erzählungen posthumt 1984
[rediger] Litteratur
- Bernd Kettern, Elisabeth Langgässer; Artikkel på tysk fra: BBKL (med Litteratur).
