Engel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En engel er i jødisk, kristen og islamsk tradisjon Guds tjenere og budbringere. Både det hebraiske ordet mal'akh (hebraisk: מלאך) og det greske ordet angelos (gresk: άγγελος) betyr sendebud. Når det i Bibelen snakkes om sendebud fra åndeverdenen så blir disse ordene oversatt med «engel». Bibelen skildrer englene som individuelle personer med sin egen personlighet.
Innhold |
Navn
Bibelen oppgir kun navnet på to engler - Gabriel og erkeengelen Mikael. Noen forklarer dette med at det er for å hindre at englene skal bli vist utilbørlig ære eller bli tilbedt, i tråd med det første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.» Flere beretninger i Bibelen viser at englene selv ikke ønsker å oppgi sitt navn, sannsynligvis fordi de representerer Gud og ikke seg selv.
Rangordning
Bibelen skildrer en rangordning blant englene. Etter den Allmektige Gud følger englene i følgende rangordning: Erkeengelen, Serafene, Kjerubene, englene. Kolosserne 1:16 henviser sannsynligvis til denne rangordning der det står: «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.»
Erkeengelen
Uttrykket erkeengelen betyr «den øverste engel», og forekommer aldri i flertall i Bibelen. Judas 9 navngir erkeengelen som «Mikael».
Noen kristne retninger (som f.eks. Den norske statskirke) hevder at det finnes flere erkeengler. En tradisjon forteller om fire erkeengler: Mikael, Gabriel, Rafael og Uriel. I den ortodokse kirke snakkes det noen ganger om at det er syv, og de omfatter i tillegg til disse, Selafiel, Jegudiel og Barakiel. I islam snakker man om fire erkeengler, og i jødedommen har man syv.
Andre kristne retninger (som f.eks. Jehovas vitner) mener at det bare er én erkeengel, Mikael. Noen av dem viser til visse skriftsteder, som Matteus 28:18 der Jesus sier: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden», og trekker den slutning at erkeengelen Mikael er identisk med Jesus Kristus.
Serafene
Serafene er ifølge Jesaja 6:2,6 beskrevet som åndeskapninger med seks vinger som har sin plass omkring Guds trone i himmelen. Serafer betyr bokstavelig «de brennende», så de utstråler sannsynligvis et brennende lys.
I og med at de utfører sin tjeneste ved Guds trone, så har de sannsynligvis en meget høy stilling i den himmelske rangordning.
Bibelen sier ikke noe om antallet på serafene. I et syn som er nedskrevet i Jesajas bok så sies det at serafene ropte til hverandre, noe som tyder på at de stod på hver side av tronen. De ropte «Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud. All jorden er full av hans herlighet.», noe som tyder på at de har som oppgave å kunngjøre Guds hellighet overalt i universet, også på jorden.
Kjerubene
Kjerubene er engler som har høy rang. I et syn som er nedskrevet i Esekiels bok så ledsager kjeruber Guds himmelvogn, og svarer på en måte til løpere.
Etter at Gud forviste Adam og Eva ut av Edens hage, plasserte han kjeruber ved utgangen av hagen sammen med et flammende sverdblad.
Figurer som forestilte kjeruber hørte med til utstyret som israelittene brukte i sin tilbedelse. På lokket av paktens ark var det to kjeruber av hamret gull. På de indre teltdukene i tabernaklet og på forhenget til det aller helligste var det brodert bilder av kjeruber. Selv om de hadde bilder av engler, så ble ikke disse englene tilbedt, i tråd med det andre bud om ikke å lage seg et bilde i den hensikt å tilbe det: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem!» (2. Mos. 20:4,5)
Englene
Den store skaren av engler med alminnelig rang blir brukt av Gud for å kommunisere med menneskene. De har også som oppgave å gjennomføre Guds hensikt, f.eks. når det gjelder å beskytte hans folk eller tilintetgjøre de onde. Da Jesus var på jorden så kom engler og tjente ham, og da han hadde det vanskelig så kom en engel og styrket ham.
Englenens hieraki
Filosofen Dionysios Arepagiten eller Pseudo-Dionysius som levde i senantikken utviklet en lære om englene der han plasserer dem i det Himmelske hieraki etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.
| Første orden | ||
|---|---|---|
| Serafene | Kjerubene | Troner |
| Andre orden | ||
| Maktene | Kreftene | Herredømme |
| Tredje orden | ||
| Fyrstedømme | Erkeengler | Englene |
Serafene har en mer opphøyet stilling enn de andre fordi de er i Guds umiddelbare nærhet.
Kjerubene blir karakterisert som kunnskap og kjærlig visdom. Etter syndefallet ble de satt til å vokte veien til Livets tre.
Tronene er de skapningene som profeten Esekiel beskriver som hjul som er utstyrt med vinger og øyne.
Maktene blir av Dionysios beskrevet som «sanne herrer» som lever i frihet fra alt det jordiske.
Kreftene er personifiserte guddommelige egenskaper som mot og ydmykhet og de bringer dette videre til menneskene.
Herredømme er en regulering av de intelektuelle og overnaturlige kreftene, og de misbruker aldri autoriteten sin til tyrannisk tvang.
Fyrstedømme er helt og fullt vendt mot Prinsen over prinsene og leder andre på en fyrstelig måte.
Erkeenglene er i denne fremstillingen syv i tallet. De leder en hærskare av engler og de er mer i kontakt med synlige og jordiske ting.
Denne fremstillingen er bakgrunn for en del av den kristne ikonografien og fremstillingen av engler i kunst, spesielt i Bysantinsk kunst og seinere kunst som bygger på denne ikonografien og tradisjonen.
Tekstene ble oversatt til Latin på 700-tallet av Johannes Scotus Erigena. De ble også videreformidlet av abbed Suger og var med i rammeverket for gotisk arkitektur.
Utseende
I de synene som er beskrevet i Bibelen så har Serafene føtter, ansikt, og seks vinger. De utstrålte sannsynligvis også et brennende lys. Kjerubene blir beskrevet som skikkelser med utseende som mennesker, med fire ansikter og fire vinger. Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, de hadde menneskehender, og de strålte som skinnende bronse. Noen ganger sies de å ha hatt ansikter som minnet om ansiktene til mennesker og dyr. I Esekiels syn sies hver engel å ha hatt fire ansikter, menneskeansikt, løveansikt, okseansikt og ørneansikt.
Når Bibelen beskriver hendelser der alminnelige engler har vært i kontakt med mennesker, så har englene enkelte ganger hatt utseende lik menneskene (f.eks. Dom. 13:16 der Manoah ikke visste at han snakket med en engel), mens i andre tilfeller ble de med en gang oppdaget som engler. Dette viser at de kan endre sitt utseende eller utstråling når de skal gjøre seg synlig for mennesker.
Det at englene framstilles med vinger, føtter, ansikter, hender og liknende er symbolsk omtale som gjenspeiler de evner og oppgaver som englene har. Englene har en usynlig, åndelig «kropp» (1. Kor. 15:44).
Tilbedelse
Det er tydeligvis galt av englene å bli tilbedt, og på den måten ta oppmerksomheten bort fra Gud. Åpenbaringen 22:8,9 beskriver en hendelse da en engel holdt på å bli tilbedt: «Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham. Men han sa til meg: "Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken profetene og de som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!"»
Det var trolig ønsket om å bli tilbedt som fikk en av englene til å starte et opprør mot Gud. Denne engelen, som fikk navnet Satan Djevelen (som betyr motstander, baktaler), fikk flere engler med seg i dette opprøret (Åp. 12:7-9).
Evner og begrensninger
Englene har større krefter og sannsynligvis større mental kapasitet enn menneskene. Én enkelt engel tok livet av 185 000 soldater i Assyrias hær (2. Kg. 19:35). De kan bevege seg raskere enn de hastighetene som vi kjenner til i den fysiske verden. En gang Daniel bad en bønn, sendte Gud en engel for å gi ham svar, og engelen var framme før Daniel hadde avsluttet bønnen (Dan. 9:20-23).
Selv om de har store evner, så har de også noen begrensninger. Jesus sier i Mat. 24:36 at de ikke visste «dagen og timen» for et profetisk budskap; og i 1. Pet. 1:12 står det om et budskap som «selv engler lengter etter å se inn i».
Se også
Litteratur
- Hellemo, Geir; Guds billedbok, virkelighetsforståelse i religiøse tekster og bilder, Oslo 1999 ISBN 82-539-2034-1
- Nes, Solrunn; Mysteriets formspråk, Bergen 2000 ISBN 82-419-0266-2 s. 93
Eksterne lenker
Kategorier: Bibelen | Jødedom | Kristendom | Islam | Engler
