Engel de Ruyter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Engel de Ruyter (født 2. mai 1649 - død 27. februar 1683) var en nederlandsk vise-admiral. Han var sønn av admiral Michiel Adriaenszoon de Ruyter og hans andre kone, Neeltje (Cornelia) Engels. De Ruyter gjorde tjeneste for Amsterdams admiralitet, han steg i gradene fra offiser under opplæring (eng.: midshipman) i 1666 til kaptein i 1669, og schout-bij-nacht i 1673.
Engel begynte sin karriere til sjøs ombord på et av sin fars skip undr ekspedisjonene i Middelhavet, Vest-Afrika, Karibien og Nord-Amerika i 1664 og '65. Det var ikke uvanlig for kapteiner å ta med sønnene på tokt, slik lærte de faget mens de ble lønnet av admiralitetet. Under den andre engelsk-nederlandske sjøkrig, i 1666, ble de Ruyter offisere under opplæring (ned.: adelborst) ved Amsterdams admiralitet. Under todagers-sjøslaget gjorde jonker de Ruyter tjeneste ombord på skipet Gouda (46 kanoner, 192 sjømenn og 30 soldater) under schout-bij-nacht Willem van der Zaens kommando.
I 1668 gjorde han tjeneste som midlertidig kaptein (ned.: extraordinaris-kapitein), og i 1669 fikk han fast tjeneste (ned.: ordinaris-kapitein). For innsatsen han gjorde under admiral-løytnant Willem Joseph van Ghent mot kaperne fra Alger i 1670 fikk han en ærespenning med kjede.
Under den tredje engelsk-nederlandske sjøkrig deltok han i slaget i Solebay, som kaptein på Deventer (60 kanoner) og ble såret. Vinteren 1672 - '73 hadde han han majors rang og et kompani «landmatroser» i den Hollandse Waterlinie under sin kommando. I 1673 byttet han skip, og var kaptein på Waesdorp under det doble slaget (slaget ved Schooneveld og slaget ved Kijkduin). At han hadde gjort et klokt bytte, viste seg da Deventer ved et uhell eksploderte etter slaget ved Schooneveld. Senere samme år ble han utnevnt til schout-bij-nacht.
Under den påfølgende krigen, den fransk-nederlandske krigen tjenestegjorde han ombord på Spieghel (70 kanoner) i 1674 under sin fars mislykkede ekspedisjon til Martinique. I 1675 var han på konvoitjeneste i Middelhavet og i 1676 var han en del av flåten som hjalp Danmark mot Sverige under den skånske krig. Utnevnelsen til vise-admiral kom i 1678, samtidig fungerte han som kommandant for en eskadre i hjelpeflåten for Spania under Cornelis Evertsen den unge. Han stred mot den franske admiralen Chateaurenault.
Engel de Ruyter hjalp Gerard Brandt å forberede sin fars biografi, blant annet skrev han sammendrag av hans loggbøker. Takket være at hans far hadde blitt adlet av det spanske og danske kongehuset, fikk han titlene jonker og senere baron; disse ga ham rett til å kalle seg ridder i Holland. Han kjøpte i 1680 et gods i Breukelen som han døpte Ruytervegt. Han giftet seg aldri, og døde uten å etterlate seg arvinger.
