Engelsk mastiff

Engelsk mastiff (FCI #264) er en gigantstor molosser med røtter langt tilbake i tid. Den kalles også old english mastiff eller bare mastiff.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
6 Eksterne lenker

[rediger] Opprinnelse og alder

Mastiff er av britisk herkomst og nedstammer trolig den assyriske mastiffen. Sistnevnte nedstammer fra den kjempestore antikke tibetanske mastiffen (nå utdødd i sin opprinnelige form) som ble ført til Europa av fønikerne, via den romerske molosserhunden.

Engelsk mastiff ble opprinnelig alet fram som kamphund, men den ble etter hvert mer ansett som vakthund for buskap og eiendom blant britiske godseiere, som også i en viss utstrekning benyttet denne storvokste hunden som jakthund på storvillt.

Navnet mastiff fikk den alt på slutten av 1300-tallet. Det kommer trolig fra det anglo-saksiske ordet «masty», som betyr sterk eller kraftig. Da England i 1835 innførte forbud mot kamper mellom dyr, mistet rasen raskt sin popularitet. Den første rasestandarden ble publisert i 1883. Under andre verdenskrig var imidlertid hunderasen nær ved å dø ut. Den ble redded via noen få eksemplarer som før krigen var blitt ført til USA, slik at dagens mastiff må kunne sies å være en hunderase gjenskapt på 1950-tallet.

Det er usikkert når hunderasen kom til Norge, men på 1970-tallet ble det importert et par eksemplarer av rasen. Det var imidlertid først på 1980-tallet at rasen kan sies å ha blitt etablert her. Norsk Engelsk Mastiffklubb ble etablert på et stiftelsenmøte den 3. desember 1989 og har siden representert rasen i Norge.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Engelsk mastiff er meget stor, massiv, kraftfull, og symmetrisk bygget hund. Hodet skal, sett fra alle hold, gi et kvadratisk inntrykk. Bredde er svært ønskelig, og forholdet til lengden av hele hodet og ansiktet skal være 2:3. Kroppen er massiv, bred, dyp, lang og kraftfullt bygget, på ben som er bredt satt i hvert hjørne av hunden. Musklene skal være godt synlige. Størrelse er å foretrekke, dersom dette er kombinert med de andre ønskelige kvalitetene. Høyde og substans er viktig dersom dette er proporsjonalt kombinert.

Pelsen er er kort og ligger glatt inn mot huden. Den skal ikke være for fin på skuldre, hals og rygg. Fargen er lysebrun (fawn), aprikos eller brindlet. Uansett farge skal snuteparti, ører, og nese være sort. Den skal også ha sorte markeringer rundt øyenbrynene og oppover mellom dem.

En mastiff veier gjerne 70–90 kg, avhengig av kjønn. Det finnes imidlertid mange eksempler på hunder som kan veie opp mot 100 kg eller mer. Hannene blir gjerne ca. 75–82 cm i skulderhøyde, mens tispene minst skal måle 66 cm. Igjen finnes det eksempler på hunder som har blitt betydelig høyere enn de 82 cm som er typisk for rasen.

[rediger] Bruksområde

Med sin enorme kropp har denne hunderasen naturlig endel begrensninger som brukshund, men den kan utgjøre en ypperlig sporhund og den er en meget god og fryktinngytende vakthund. Den er også en god trekkhund om grunnen er fast, spesielt sommerstid. Hunderasen har også fremragende egenskaper som familiehund, og den er alt oftere å se som utstillingshund.

[rediger] Lynne og væremåte

Til tross for en fortid som kamphund, er denne hunderasen en ypperlig familiehund for folk med erfaring. Den trenger en tydelig leder og god dressur. Som type regnes den som snill, lojal, tålmodig og tolerant. Den er også normalt flink med barn, spesielt egne barn. Rasen har imidlertid en naturlig skepsis til fremmede og må kunne kontrolleres. Den kan være egenrådig og noe sta, og den er modig og lite påvirkelig. Noen hunder kan også være dominante ovenfor andre hunder. I tillegg krever den mye plass og regelmessig mosjon for å trives.

[rediger] Annet

Hunder som blir så store som engelsk mastiff trenger spesielle hensyn under oppveksten, for ikke å få skader på skjelettet. Disse hundene vokser svært fort og når gjerne maksimalhøyden etter ca. 12 måneder, men den trenger ytterligere 24 måneder for å være ferdig utvokst. I denne tiden er skjelettet utsatt for påkjenninger og kan ta skade, dersom man ikke er forsiktig.