Epigram
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et epigram er et kort, fyndig og ofte satirisk dikt som ofte gir utrykk for en tanke eller beskriver en person. Ordet kommer fra gresk der epigramma betyr «innskrift» eller «påskrift».
[rediger] Historie og eksempler
I antikken besto epigrammet av ett heksameter og ett pentameter. Det ble ofte brukt i gravskrifter, men også i andre sammenhenger. Epigrammet kan ses som den eldste skriftlige litterære sjangeren, i og med at det verken var ment å synges eller resiteres.
I nyere tid bestod epigrammet gjerne av en kuplett (to verslinjer) og en kvartett (fire verslinjer). Epigrammet kunne også forfattes som en prosatekst av tilsvarende lengde.
I norsk litteratur er Ludvig Holberg (1684-1754) og Johan Herman Wessel (1742-1785) særlig kjent for epigrammer. Holberg skrev sine epigrammer på latin.
Han aad og drak, var aldrig glad,
Hans Støvlehæle gik han skieve;
Han ingen Ting bestille gad,
Tilsidst han gad ei heller leve.
-
-
-
- Johan Herman Wessel: Digterens Gravskrift over sig selv
-
-
Per sætter Venskab højt og mangt et Venskab vinder.
Han kommer sammen med mindst hundrede – Veninder.
-
-
-
- Ludvig Holberg
-
-
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Søk på ordet «epigram» i norske ordbøker: Bokmålsordboka-, Norsk ordbok- Riksmålsordlisten-søk
