Erik Brofoss
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Brofoss (født 21. juni 1908 i Kongsberg, død 7. mai 1979) var en norsk økonom, jurist og politiker som representerte Arbeiderpartiet. I yngre år var han mest kjent som friidrettsutøver.
Han ble tilknyttet London-regjeringen i 1942, og ble finansminister i Einar Gerhardsens første rene Ap-regjering i 1945. I 1947 overtok han som Handels- og Skipsfartsminister, et departement han selv foreslo opprettet. Dette vervet hadde han frem til 1954.
Da Brofoss gikk ut av regjeringen, ble han sentralbanksjef i Norges Bank. Han gikk av i 1970, da han ble direktør for det internasjonale valutafondet (IMF). Den jobben hadde han frem til 1973.
Brofoss' tanker ble tillagt avgjørende vekt i den økonomiske politikken som ble ført etter 2. verdenskrig. Han var særlig opptatt av realøkonomi - det vil si at produksjonen skulle være grunnlaget for levestandarden, ikke pengene.
I sine unge år var Brofoss en meget talentfull friidrettsutøver. I 1928 tok han NM-sølv på 100 meter etter ha løpt på 11,1. I 1930 deltok han i friidrettslandskampen mot Sverige på Bislett stadion. Hans personlige rekord på 100 meter var 10,8, noe som fortsatt er klubbrekord i Kongsberg IF.
[rediger] Referanser
- ^ Kongsberg Kommune om Erik Brofoss vei
- ^ Gerhardsen, Einar: Samarbeid og Strid - Erindringer 1945-1955, Tiden Norsk Forlag (1971)
- ^ Kongsberg idrettsforenings eldre historie
| Forgjenger: Gunnar Jahn |
Norges finansminister |
Etterfølger: Olav Meisdalshagen |
| Forgjenger: Første handelsminister |
Norges handels- og skipsfartsminister |
Etterfølger: Nils Langhelle |
| Forgjenger: Gunnar Jahn |
Norges sentralbanksjef |
Etterfølger: Knut Getz Vold |
