Kongsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kongsberg er en by og kommune i Buskerud. Den grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Hof, i sør mot Skien, Siljan og Lardal, og i vest mot Notodden og Sauherad kommuner. Kongsberg er Buskeruds sydligste kommune. Byen er en gammel bergstad som ligger nederst i Numedal. Numedalslågen renner gjennom byen.

Innhold 1 Areal og befolkning 2 Historie 3 Kjente Kongsberg-folk 4 Severdigheter 5 Kultur 6 Tusenårssted 7 Undervisning 7.1 Videregående skoler 7.2 Høyskoler 8 Forsvaret 9 Vennskapsbyer 10 Kilder 11 Eksterne lenker

Areal og befolkning

I 1964 ble Kongsberg, Øvre Sandsvær, Ytre Sandsvær, Jondalen i Flesberg og Øvre Jondalen i Gransherad slått sammen til den nye Kongsberg kommune. Kommunen har et areal på 792,0 km², og hadde per 1. januar 2004 23 154 innbyggere. De fleste innbyggerene bor i tilknytning til bykjernen, eller i de omkringliggende områdene Heistadmoen, Skollenborg, Saggrenda, Hvittingfoss og Passebekk.

Historie

Kongsberg ble grunnlagt av kong Christian IV i 1624 etter at det var blitt funnet sølv der året før. Det berettes at det var de to unge gjeterbarna Jacob Grosvold og Helga Værp som oppdaget sølvet en sommerdag i 1623. Bergstaden Konningsberg og kongelig sølvverk ble anlagt året etter.

Til Kongsberg Sølvverk hentet kongen tyskere fra sølvgruvene i Sachsen og Harz. I tillegg kom det tyskere fra andre gruver i Norge. Før 1623 var området der byen nå ligger utmark for gårder i Sandsvær.

Fire år etter grunnleggelsen av Sølvverket var de fleste av de 150 arbeiderne og funksjonærene ennå tyskere. Nordmenn fikk etterhvert innpass i arbeidsstokken, og ble ansatt som arbeidsledere (stigere). I 1636 arbeidet 137 tyskere og 160 nordmenn ved verket, i 1648 var det 150 tyskere og 240 nordmenn. Mot slutten av 1600-tallet steg antallet arbeidere betraktelig, og mange nordmenn fra andre deler av landet kom til byen. Likevel var de fleste funksjonærstillingene i lang tid besatt av tyskere. Kongsberg ble derfor et lite stykke Tyskland i Norge. Alle gruver fikk tyske navn, gudstjenesten var først kun på tysk, senere både på tysk og på norsk, på Kongsberg rettet en seg etter den tyske bergrettsordningen, tyskerne brakte med seg en egen bergmannsdrakt og en sosial ordning (Knappschaft) med bl.a. gratis legehjelp, pensjonsordninger, sykelønn for arbeiderne og lørdagsfri. Det medførte status å være ikke-norsk. Michael Heltzen, Sølvverkets første norske direktør (Oberberghauptmann) ledet verket i dets storhetstid. Han hadde opprinnelig et norsk navn. Da han som ung dro på utenlandsreise til tyske bergverk, forandret han sitt egentlige navn Mikkel Hellesen til Michael Heltzen. Eierskapet til gruvene varierte gjennom årene. På slutten av 1600-tallet drev for eksempel hertugdømmet Kurland i dagens Latvia gruver på Kongsberg og Eidsvoll.

Kongsberg var ved folketellingen i 1764 Norges nest største by etter Bergen, og i 1770 sysselsatte Sølvverket 4000 mann. I 1802 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter.

Ned- og oppgangstider i Sølvverket førte til tilsvarende svingninger i innbyggertallet opp gjennom årene. 1760-årene og 1770-årene var de virkelig gode årene for Sølvverket. Den vakre Kongsberg kirke, innviet 1761, vitner om den velstand og fremtidstro som preget byen i disse årene. Dens størrelse, byggkvalitet og rike utsmykninger viser at den var beregnet på en kommende storby. Men tidene endret seg. Begynnelsen av 1800-tallet ble spesielt vanskelig for Kongsberg. I 1805 ble driften i gruvene innstilt, og i 1810 la en stor bybrann mye av bebyggelsen i aske. Dette skapte stor nød, folketallet falt drastisk. I 1814 ble Kongsberg Våpenfabrikk opprettet for å bøte på arbeidsløsheten. I 1816 ble gruvedriften gjenopptatt, før den ble endelig nedlagt i 1957. I dag er det ennå sølv i fjellene rundt Kongsberg. Men sølvprisen på verdensmarkedet, samt det norske kostnadsnivået, gjør ikke forekomstene drivverdige.

1. januar 1964 ble Kongsberg bykommune, Øvre og Ytre Sandsvær herredskommuner sammen med enkelte andre arealer slått sammen til én bykommune.[1],[2]

På midten av 1980-tallet kom den 100 prosent statseide Kongsberg Våpenfabrikk, den dominerende arbeidsgiveren på Kongsberg, i en dramatisk finansiell krise og var i teknisk forstand konkurs. Samtidig ble den anklaget for brudd på COCOM-reglene ved salg av sensitiv teknologi til Østblokken. I 1987 ble fabrikken som en konsekvens delt opp og dels solgt til private investorer, dels omorganisert under statlig eierskap. I dag lever store deler av virksomheten videre, og utgjør en sentral høyteknologisk industriklynge i Norge. Kongsberg Gruppen og Kongsberg Automotive er børsnoterte selskap.

Kjente Kongsberg-folk

• Håkon Austbø, pianist
• Gustav Peter Blom, sorenskriver og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai, 1814. Representerte «Holmestrand, Jarlsberg Grevskab».
• Carl Wilhelm Boeck (1808–1873), medisiner og stortingsrepresentant
• Hauk Buen, hardingfelespiller
• Halfdan Cleve (1879–1951), pianist og komponist
• Sverre Fehn, arkitekt
• Espen Graff, journalist NRK Sporten
• Geir Gulliksen (1963–), forfatter og forlegger
• Mauritz Hansen (1794–1842), forfatter
• Morten Harket, popsanger
• Marcello Haugen (1878–1967), synsk
• Per Theodor Haugen, (1932–), skuespiller
• Petter Hugsted (1921–2000), skihopper
• Hanne Hukkelberg, artist
• Gustava Kielland, misjonskvinne
• Stine Brun Kjeldaas (1975), snowboarder
• Børre Næss, langrennsløper
• Vegard Olsen (1973), programleder
• Anne Marie Ottersen, skuespillerinne
• Morten Qvenild, jazzpianist, medlem av gruppen The National Bank og Jaga Jazzist
• Birger Ruud (1911–1998), skihopper
• Christian Sinding (1856–1941), komponist
• Trygve Thorberg, billedhugger
• Honalvard Th, freestylekjører
• Carsten Skjelbred, journalist TV2 Sporten
• Camilla Thorsen, håndballspiller

Severdigheter

• Museer
  • Norsk Bergverksmuseum
  • Kongsberg Sølvverk
  • Lågdalsmuseet
  • Vassdragsmuseet Labro
• Kongsberg Kirke
• Kronene i Håvet

Kultur

Byen er kjent for sine skitradisjoner, basketballaget Kongsberg Penguins, og den internasjonale Kongsberg Jazzfestival, som har blitt arrangert hvert år siden 1964. Flere nye festivaler har også blitt startet på Kongsberg de seneste årene, nærmere bestemt Glogerfestspillene og Kongsberg Krim. Musikkhuset EnergiMølla er Kongsbergs musikk- og kulturscene. Her arrangerer flere av byens kulturforeninger forestillinger året rundt.

Kongsbergmarken har vært en sentral kulturbegivenhet i byens liv siden 1633. Her har norske folkemusikere møtt hverandre jevnlig siden 1700-tallet.

Kongsberg har også et stort motorsportmiljø på Basserudåsen Motorsenter, som ligger på veg mot Kongsberg fra Drammen før man kjører ned mot byen. Der er det blant annet annlegg for bilcross, motocross, gocart og speedway. Det er NMK Kongsberg som driver senteret.^[1]

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er kirketorget, som ligger sentralt på Vestsida. Torget ble opprustet og «reåpnet» i 2003 og er idag kommunal storstue.

Undervisning

Videregående skoler

Kongsberg hadde tidligere tre videregående skoler, men disse tre er nå slått sammen til den nye "Kongsberg Videregående skole," med nærmere 1200 elever.

De 3 avdelingene (tidligere separate skoler) heter:

• Dyrmyr videregående skole (Restaurant & matfag, helse & sosialfag mm.)
• Kongsberg Videregående skole (Studiespesialisering, Service & samferdsel, Idrettsfag mm.)
• Tinius Olsens skole (Byggfag, teknikk og industriell produksjon, elektrofag mm.)

Høyskoler

Bergseminaret på Kongsberg, som ble opprettet 19. september 1757, regnes som Norges første høyskole. Det var også Europas første undervisningsanstalt for høyere utdanning innen bergvitenskap.

I dag holder tre av instituttene på Høgskolen i Buskerud til i byen. Skolen tilbyr blant annet landets eneste utdanning innen optometri. Det spekuleres nå i om denne høgskolen også skal åpne en linje med 3D programmering o.l.

Forsvaret

Forsvaret opprettholder to mindre leire i Kongsbergområdet, Heistadmoen og Kongsgårdsmoen. Riktignok har aktiviteten her blitt trappet kraftig ned de siste årene.

Vennskapsbyer

• Køge i Danmark
• Kristianstad i Sverige
• Esbo i Finland
• Skagafjörður på Island
• Gouda (siden er på engelsk) i Nederland
• Red Wing (siden er på engelsk) i Minnesota, USA
• Chitose (siden er på engelsk) i Japan

Kilder

1. ^ NMK Kongsberg

Eksterne lenker

• Kongsberg kommunes offisielle sider
• Kongsbergweben
• Laagendalsposten, lokalavis
• Kultur i Kongsberg kommune på kart fra Kulturnett.no
• nasjonalbibliotekets historiske fotografier fra Kongsberg ca. 1880-1948