Erik Knutsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Portrett fra 1600-tallet av Erik Knutsson fra graven i Varnhems kirke.

Erik Knutsson, konge av Sverige 1208-1216, var sønn av kong Knut Eriksson av Sverige og av dennes hustru (navn ukjent), og døde 10. april 1216 i hastig feber på Näs borg på Visingsö.

I år 1205 slapp Erik unna fra slaget ved Älgarås hvor hans tre brødrene ble drept. Bodde deretter hos slektninger i Norge og samlet en ny hær, kom tilbake midtvinters i 1208 og beseiret kong Sverker Karlsson den yngre i slaget ved Lena. Erik ble valgt til konge samme år, men kroningen skjedde først i november 1210, rett etter slaget ved Gestilren da Sverkers danske tropper igjen ble beseiret og Sverker selv ble drept. Kong Eriks korning er den aller første kroningen som man kjenner til i Sverige og ble utført av biskop Valerius, som for øvrig var en tidligere tilhenger av kong Sverker.

Erik ble gift i 1210 med Rikissa av Danmark, datter til Valdemar I av Danmark og Sofia av Novgorod. Å gifte seg dansk hadde en politisk hensikt for å bedre forholdene til Danmark som tradisjonelt hadde støttet Sverkerætten, mens Eriksætten tradisjonelt var støttet i Norge.

I løpet av den første fasen av sin styre hadde kong Erik en jarl ved navn Folke og dennes tilhengere blant stormenn ble med tiden kalt for Folkunger. Denne Folke døde allerede i slaget ved Gestilren.

Pave Innocentius III tok i 1216 Sverige under sin beskyttelse og bekreftet kong Eriks rett til Sverige, men også til de områder han kunne erobre fra «hedningene». Tidligere hadde pave Innocentius III vært på kong Sverker den yngres side. Brevet fra paven nådde derimot aldri fram til kong Erik da han døde 10. april 1216 og ble begravd i Varnhems kirke.

Som så mange av de svenske kongene under middelalderen er det svært lite som kjennes til om kong Eriks styringstid. I Vestgøtalovens kongeliste står det at han var en god årkonge, det vil si at avlingene var gode under hans tid. Banneret som kongen hadde ført under slaget ved Gestilren ble oppebevart hos lagmann Eskil Magnusson i Skara og som han i 1219 overrakte det som en hedersgave til den islandske stormannen og forfatteren Snorre Sturlasson.

[rediger] Barn

• Sofia Eriksdatter av Sverige, død 1241. Gift med Henrik Burwin III av Rostock (von Mecklenburg-Rostock).
• Ingeborg Eriksdatter av Sverige, gift med Birger jarl.
• Erik Eriksson, nedsettende kalt for «Erik den lespete og halte» (posthumt født 1216 etter farens død).