Johan Sverkersson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Johan Sverksson (1201-10. mars 1222) var svensk konge fra 1216. Johan var sønn av Sverker Karlsson den yngre og Ingegerd Birgersdatter av Bjälboætten.

Johan Sverkersson, i eldre kilder iblant kalt for Jon og ofte forvekslet med Jon Jarl, var på morssiden i slekt med Bjälboætten gjennom den mektige folkungen Birger Brosas datter. Johan ble i 1216 valgt til konge, sannsynligvis på grunn av innflytelsen til sin mektige morsslekt. I 1219 ble han kronet i Linköping. Om Johan sies det i Vestgøtalovens kongsliste at han var «barnslig» for alderen og meget velvillig samt at han regjerte i tre vintrer, døde strådød på Visingsö og ble begravd i Alvastra kloster.

Johans død skjedde i 1222, og kanskje var han mindreårig fram til 1219 og sto under formynderskap. Under hans korte styre ble det foretatt en svensk hærtog til Estland. Etter at kong Johan selv hadde vendt tilbake til Sverige ble Johans frende, jarlen Karl Døve (se Folkungaætten) og hans kansler, biskop Karl Magnusson (Bjälboætten) i Linköping drept i slaget ved Leal (Lihula) den 8. august 1220 mot de hedenske esterne. Johan og forbundsfeller gjorde en del erobringer i Estland, men ikke noe som forble bestående. Selv kristningen var mislykket da det viste seg at så vel dansker som Den tyske orden allerede hadde vært der og etterlatt en tysk biskop.

Johan sto på god fot med det katolske hierarkiet, selv om paven hadde ønsket Erik Eriksson som konge, samt bekreftet og utvidet flere av hans forgjengeres privilegier til de kirkelige institusjoner.

Johan forble ugift og barnløs da han døde 21 år gammel, og med ham døde den sverkerætten ut. Betegnelsen Johan den unge er ikke fra samtiden, men forekommer tidligst i Den lille rimkrøniken og hos Ericus Olai, og kommer fra en misforståelse av eldre latinske kongelister: «Johannes, Suercheri junioris filius», det vil si «Johan, sønn til Sverker den yngre».

Forgjenger:  Erik Knutsson

Konge av Sverige (1216–1222)

Etterfølger:  Erik Eriksson den lespete og halte