Evolusjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Evolusjon (latin evolutio = utfolding) betegner innen biologi endringen av arter og deres antall. Endringer av arter innebærer endringer i organismenes bygning (morfologi), genetikk, økologi, atferd m.m. Endringer i antall arter innebærer at nye arter kan oppstå og at arter kan dø ut. Evolusjon undersøkes av evolusjonsbiologer og forklares med evolusjonsteorien.
Utvikling er ikke synonymt med evolusjon. Dette fordi utvikling i det biologiske fagspråket gjerne er forbeholdt endringer i løpet av livet til enkelte organismer. Evolusjon foregår derimot over større tidsperioder, dvs. fra noen generasjoner til millioner av år.
Kjensgjerningen at evolusjon foregår, er ikke lenger kontroversiell (men se kreasjonisme). For spørsmål om hvordan evolusjon foregår se evolusjonsteori.
- Evolusjon brukes også i andre sammenhenger i overført betydning om langsomme, gradvise endringer, i motsetning til revolusjon.
[rediger] Andre definisjoner
En annen definisjon på evolusjon, som er hyppig brukt i bl.a. innførende lærebøker, er populasjonsgenetiske forandringer over generasjoner, eller endringer av arters genomer. Ulempen ved denne definisjonen er at den ignorerer mange viktige prosesser, som artsdannelse og epigenetisk og kulturell evolusjon innen arter.
Begrepet evolusjonisme brukes i kulturhistoriske (etnologi) vitenskaper om en forskningstradisjon på tidlig 1900-tall som understreket de ulike kulturelementers utvikling. Forskerne beskrev kulturfenomenene som om det foregikk en evolusjon, en utvikling fra opprinnelige primitive og enkle former mot stadig mer høyverdige og høyerestående former.
[rediger] Dokumentasjon
Indisier på at evolusjon har funnet sted og finner sted, kommer fra mange ulike hold:
- Husdyr- og planteavl viser at ønskelige egenskaper som selekteres frem, sprer seg i arten – og dette over forholdsvis kort tid, dvs. etter at mennesket begynte å domestisere dyr og planter. (Darwin kalte avl for kunstig seleksjon og satte den sammen med naturlig seleksjon og seksuell seleksjon, fordi de underliggende mekanismene er de samme.)
- Likheter mellom artene er ikke tilfeldig fordelt, men hierarkisk. Det gjelder for både morfologiske, genetiske og embryologiske likheter. Den eneste naturalistiske forklaringen på dette er at alle dagens arter er grener på ett og samme stamtre. (Se systematikk for en nærmere forklaring; kort fortalt: Hvis man tenker seg artene som prikker på et ark, og at man tegner ringer rundt de artene som deler en gitt egenskap, så vil de færreste av disse ringene overlappe med hverandre. Man får mange små ringer som ligger innenfor større ringer, men veldig få krysninger mellom linjene.)
- Endringer av sykdommer viser med all ønskelig tydelighet at evolusjon er et faktum. Eksempler er utviklingen av HIV fra et virus som var ufarlig for mennesker, og utviklingen av antibiotikaresistens hos bakterier pga. for utstrakt bruk av antibiotika i helsevesenet.
- Både observasjoner fra naturen og laboratorie-eksperimenter på kortlevende arter som bananfluer viser effekten av seleksjon og forekomsten av artsdannelse.
- Biogeografien har dokumentert mange tilfeller av arters utbredelse som kun er forenlig med at en felles, nå utdødd stamform må ha eksistert.
- Fossiler viser ikke bare at det fantes andre livsformer før, men også hvordan bygningen til dagens arter steg for steg ble til fra de tidligere artenes kroppsbygning.
