Antibiotika
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antibiotika («middel mot liv») er benevnelsen på en rekke medikamenter som hemmer formeringen av, eller dreper, mikroorganismer.
Innhold |
[rediger] Historie
Antibiotika ble opprinnelig fremstilt av mikroskopiske sopparter, men produseres i dag syntetisk. Antibiotika brukes kun mot bakterie- og amøbeinfeksjoner (ikke virus!). Penicillin er en type antibiotika de fleste har hørt om, og var også den første typen som ble oppdaget. I 1928 ble penicillin oppdaget ved en feiltagelse. Først på 1950-tallet ble penicillin tatt ordentlig i bruk. Dette var en svært viktig oppdagelse for både leger og pasienter.
[rediger] Resistens
Etterhvert som bruken av antibiotika har tiltatt, har det oppstått stadig større problemer med såkalt antibiotikaresistens eller motstandsdyktighet. Slik resistens medfører at de vanlige antibiotiske midlene ikke lenger er virksomme.
Ved dyrkning av en bakterieprøve skilles først ut forskjellige typer bakterier. Deretter kan hver bakteriestamme fra prøven gå igjennom resistensbestemmelse som viser om bakterien er følsom eller resistent mot forskjellige aktuelle antibiotika.
Det antas at den genetiske koden som gir antibiotikaresistens har sin opprinnelse i det naturlige miljø der ulike mikroorganismer benytter antibiotika i sin innbyrdes "krigføring". Den stadige økningen i antalle motstandsdyktige bakterier som følge av antibiotikabruk har ført til at legene er blitt stadig mer restriktive med å skrive ut resepter på antibiotika.
[rediger] Typer antibiotika etter angrepspunkt
[rediger] Folatsyntese eller virkning
- Sulfonamider
- Trimetoprim
[rediger] Beta-laktam-ring
- Penicillin
- Cefalosporiner
[rediger] Proteinsyntesen
- Tetracycklin
- Kloramfenikol
- Aminoglykosider
- Makrolider
- Streptograminer
- Linkosamider
- Fusidinsyre
[rediger] Topoisomerase II
[rediger] Andre
- Anti-tuberkulose
- Anti-lepra
[rediger] Lenker
Legemiddelhåndboka
Felleskatalogen