Filip I av Frankrike
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Filip I. (født 23. mai 1052; død 29. juli 1108 i Melun) var konge av Frankrike 1060 til 1108.
Han tilhørte Capetdynastiet og var eldste sønn av Henrik I (1031–60) og prinsesse Anne av Kiev (1024–75).
Navnet, (avledet fra gresk Philippos, "elsker av hester") var ganske eksotisk for et vesteuropeisk land på den tiden, ble gitt til ham av sin russiske mor. Selv om han ble kronet til konge ved en alder av sju var det hans mor som frem til 1066 agerte som regent, forøvrig den første dronning som gjorde dette. Hun regjerte sammen med Boudewijn V av Flandern (1036–67).
I det første ekteskapet 1071 med Bertha av Holland (f. 1055, d.1094) fikk han fem barn:
- Constance (1078-1125), gift med Bohemund I av Taranto. Han var en av lederne for det første korstoget.
- Ludvig VI av Frankrike (1081-1137)
- Henri (1083 - død som barn)
- Charles (1085 - død som barn)
- Eudes (1087 - 1096)
I 1092 forelsket Filip seg i den berømte skjønnheten, og grev Fulk IV av Anjous enkefrue Bertrada av Montfort, datter av Simon I av Montfort. Han bortviste sin første kone Bertha, og anførte som grunn at hun var blitt tykk, og giftet seg 15. mai 1092 med Bertrade. Bertha ble forvist til festningen i Montreuil-sur-Mer, og døde der 1094, to år senere. (William av Malmesbury skrev om dette: quad illa praepinguis corpulentiae esset, a lecto removit).
I 1094, ble han for første gang lyst i bann av biskop Hugh av Lyon fordi han hadde brutt med sin første hustru og giftet seg på nytt, og pave Urban II (1088–99) gjentok bannlysingen i november 1095. Flere ganger blev bannlysingen hevet da Filip lovet skille seg fra Bertrade, men han vendte alltid tilbake til henne. Men fra og med 1104, opphørte bannlysingen. Filip fikk sammen med Bertrade, i sitt andre ekteskap, fire barn:
Mye av Filips tid gikk med til å slå ned opprør fra makthungrige vasaller. I 1077 inngikk han fred med William I av England som gav opp forsøket med å erobre Brittany. I 1082, utvidet Filip sitt rike gjennom innlemmingen av Vexin, og i 1100, tok han kontroll over Bourges.
Det var under Filip sin tid at det første korstoget ble sendt ut 1095, han støttet ikke dette personlig på grunn av sin konflikt med pave Urban II (1088–99). Paven hadde ikke kunnet la Filip delta ettersom han hadde gjentatt bannlysingen før korstoget. Men Filips bror, Hugh av Vermandois, var en av hoveddeltakerne. I investiturstriden fant paven og Filip i 1097 frem til et kompromiss og i tiden som fulgte kunne kongen støtte seg til kirken i striden mot vasallene.
Kong Filip I døde i slottet på Melun 29. juli 1108 og er gravlagt på Saint-Benoît-sur-Loire og ikke på Saint Denis Basilica St Denis som nesten alle konger av Capet-dynastiet.
| Forgjenger: Henrik I |
Konge av Frankrike |
Etterfølger: Ludvig VI |
