Brukerdiskusjon:Finn Bjørklid/Margaret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

[rediger] Margaret

Cnyborg, sjekk om det er noe du kan bruke fra denne teksten, så kan jeg slette den senere:

Den hellige Margaret av Skottland (ca. 1045 – 16. november 1093) var søster til Edgar Ætheling. Hun giftet seg med kong Máel Coluim III, også kjent under sitt anglifiserte navn Malcolm III av Skottland, og ble hans dronning.

Bakgrunn

Margaret var datter av den anglosaksiske prinsen Edvard Landsflyktningen, sønnesønn til kong Edmund II av England, også kalt for «Ironside». Margaret var sannsynligvis født i Ungarn. Opprinnelsen til hennes mor, Agatha av Bulgaria, er omdiskutert, sannsynligvis i slekt med det ungarske kongedømmet, hun var da sannsynligvis en slektning av den tysk-romerske keiser Henrik III eller en datter av Yaroslav I av Kiev.

Da hennes onkel, Edvard Bekjenneren, den anglosaksiske kongen av England døde i 1066 levde hun i England hvor hennes bror, Edgar Ætheling, ble valgt av et råd til å etterfølge den engelske tronen etter at Harold Gudwinsson tapte og ble drept i slaget ved Hastings mot normannerne og Vilhelm Erobreren. Den tradisjonelle legenden har fortalt, skjønt betvilt av historikerne, at da normannerne seiret ved Hastings besluttet den ungarske enken Agatha å forlate Northumberland med sine barn og returnere til kontinentet, men en storm drev skipet i land i Skottland hvor de søkte beskyttelse hos kong Malcolm ”Canmore”. På det sted hvor skipet skal ha drevet i land kalles i dag for St. Margaret's Hope, og ligger i nærheten av en landsby i North Queensferry.

Ekteskap med den skotske konge

Den sannsynlige historien er nok at Edgar Ætheling flyktet nordover til Skottland med sin mor og to søstre, Margaret og Christina, etter et mislykket opprør mot den normanniske erobreren Vilhelm i 1068. Kong Malcolm var sannsynligvis en enkemann i førtiårsalderen og var ikke uten grunn tiltrukket tanken på å gifte seg med den unge prinsessen i tyveårsalderen, ett av de få gjenværende medlemmer av kongelige anglosaksiske familien. Det sies at han red flyktningene i møte fra sin bolig i Dunfermline for å ønske dem velkommen i Skottland. Ekteskapet mellom Malcolm og Margaret fant sted noen få måneder senere og ble etterfulgt av flere invasjoner i Northumberland av den skotske kongen, sannsynligvis offisielt for å følge svigerbroren Edgar Æthelings krav på den engelske tronen, men ikke minst eget forsøk på å utvide det skotske riket. Disse invasjonene ga likevel ikke noe resultat utover herjinger og lidelsene i provinsen.

Engelsk kultur og påvirkning

Mye mer viktig var den effekt denne allianse fikk på Skottlands historie. Margaret brukte sine forbindelser for å lette introduksjonen av kontinentale benediktinerklosterordenen i Skottland. Hun hjalp Malcolm å grunnlegge Dunfermline-klosteret. En betydelig del av det gamle kongedømmet i Northumbria hadde blitt erobret av de skotske kongene i århundret forut, men inntil nå hadde den engelske befolkningen hadde liten innflytelse på styret i det skotske kongeriket. Malcolms ekteskap forbedret sannsynligvis forholdene til de etniske anglosaksiske befolkningen i Skottland.

Walter Scott så på Margaret som en anglosaksisk diamant, som foruten å være en helgen, ”en fantastisk kvinne og med slik vennlig, elskverdig lynne at hun ofte mante sin mann, som var en hissig, følelsesladet mann til å legge til side sin harme og tilgi dem som hadde fornærmet ham…”, men også ettersom Margaret var den første som rent praktiske knyttet Skottland til den engelske kultur, og begynnelsen på det som Scott så som den historiske og nødvendige foreningen av de to kongerikene.

Historikeren Magnus Magnusson har skrevet at Walter Scott aldri mistet en mulighet å gni inn sitt syn at skottene i middelalderen var et desidert bastreversk folk sammenlignet med sine sydlige naboer. På denne tiden, den siste halvdelen av 1000-tallet, begynte Skottland, blant takket være Margarets innflytelse, å bevege seg fra en gælisktalende rike bestående av mer eller mindre selvstendige provinser til et sentralisert monarki av engelsk modell.

Barna som politisk brikker

Margaret og Malcolm fikk til sammen åtte barn, seks sønner og to døtre:

• Prins Edvard av Skottland, drept i 1093.
• Kong Edmund I av Skottland
• Ethelred, abbed av Dunkeld
• Kong Edgar I of Skottland
• Kong Alexander I av Skottland
• Kong David I av Skottland
• Edith av Skottland, også kalt for Matilda, gift med Vilhelm Erobrerens sønn, Henrik I av England
• Mary av Skottland, gift med Eustace, grev av Boulogne, og deres datter (også gitt navnet Matilda eller Maud) ble gift med Stephen av Blois, som var konge av England fra 1135 og 1164.

Helgenen

Margaret var svært religiøs og så til at ble bygget kirker og bevarelse av hellige relikvier. Hun gjenbygget klosteret i Iona, og sørget for fri ferge mellom det som nå er North Queensferry og South Queensferry, oppkalt etter henne, og nattly for pilegrimmer som kom for å besøke helligdommen til St. Andrew. Hun var kjent som ødsel almissegiver, og betalte dessuten løslatelsespengene for engelske gisler som ble holdt av skottene.

Hennes ektemann Malcolm og deres eldste sønn Edvard ble drept under beleiringen av engelske festningen Alnwick Castle den 13. november 1093. Hennes sønn Edmund fikk oppgaven med å fortelle sin mor om deres død. Margaret var syk og hun døde 16. november 1093, tre dager etter at hennes ektemann og eldste sønn døde. Historien forteller at hun hadde fryktet det verste da hennes ektemann dro på sin siste ekspedisjon. Hun sendte med ham et fragment av korset, det mest hellige hun hadde med fra Ungarn. Skotten fryktet palasskupp ved at både kongen og dronningen var døde, og hennes lik ble i all hemmelighet fraktet ut av Edinburgh Castle og seilt over Forth til Dunfermline hvor hun ble gravlagt i en liten kirke hun selv hadde grunnlagt.

Ettermæle

Det er merkbart at Malcolms barn med sin første kone, den norrøne Ingebjørg Finnsdatter, fikk alle gæliske navn, mens de han fikk med Margaret fikk alle ikke-gæliske navn, men kongelige anglosaksiske navn. Historikerne er delt i synet, at Margaret var ansvarlig for at den gæliske kulturens bortgang i lavlandet og i de øvrige Skottland. Den gæliske tradisjonen betrakter henne ikke som en helgen, men referer til henne som Mairead/Maighread nam Mallachd, det vil si Den forbannete Margaret. For andre er det overdrevet. Hennes barn var ikke tenkt å arve tronen ettersom Malcolm hadde eldre sønner. I tillegg støttet hun villig gæliske geistlige og gælisk forble et aktivt språk også under hennes tid.

Margaret ble kanonisert i 1251 av pave Innocent IV på grunn av hennes store velgjerninger for kirken. Den romersk-katolske kirken markerte formelt hennes høytid som Den hellige Maragret av Skottland den 10. juni, men datoen ble overført til 16. november på den liturgiske reformen av 1972.

Queen Margaret University College, grunnlagt i 1875, er navngitt etter henne.

---

Jeg har bakt inn noe av det, men det kan hende at det er mer som bør komme inn - kan ikke du også kikke gjennom? I det siste avsnittet er det forskjeller mellom din og min versjon. 10. juni var egentlig aldri hennes festdag, det var en skrivefeil for 19. juni som kardinal Baronius gjorde, og festen ble ikke flyttet, hun har alltid hatt to festdager. Ifølge mine kilder var det i 1250 hun ble helligkåret, og det virker som den riktige dateringen.

Jeg stoler på din datering. Ellers er det er greit, overstående er min første versjon - det var ingen grunn til å file på setningene. Og: En artikkel kan ha flere siktemål, og det ene poenget som jeg så med Margaret (av flere selvsagt) er debatten om anglofiseringen av Skottland. Jeg gikk utover den engelske Wiki-teksten der og fant to forfattere/historikere som jeg siterte fra. Jeg skal titte på din artikkel i morgen og se om jeg føler for at noe kan legges til. Akkurat nå tror jeg at jeg tar kvelden. Jeg har faktisk skrevet fire artikler i dag i forlengelsen av den skotske middelaldersaken. Man blir lett litt manisk. --Finn Bjørklid 19. mar 2006 kl.22:30 (UTC)

---

Et sidespor, som handler mer om skotsk-norske enn om skotsk-engelske relasjoner, denne avhandlingen kan muligens interessere:
Crawford, Barbara E. The Earls of Orkney-Caithness and their relations with Norway and Scotland, 1158-1470 [mikroform]. - St. Andrews , 1971. -Avhandling sambok