Fjernsyn i Norge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Norske kringkastingsstrukturen mindre særegen enn hva den norske avisstrukturen er. Kringkastingssektoren, inklusive både radio og fjernsyn, har vært preget av begrensinger i tilgangen til frekvensressurser. Kringkastingen i Norge ble i mye større grad sett som et statlig ansvar, og ble strengere regulert enn pressen.
I takt med at vi har fått et økt tilbud, har tiden vi bruker på fjernsynstitting økt, men radiolyttingen har gått noe ned.
To fjernsynskanaler har et så godt utbygd distrubusjonsnett at det kan kalles rikskanaler, NRK og TV2. To kanaler har distribusjon over til rundt halvparten av befolkningen, NRK 2 og TV Norge. TV3 når også frem til mange av husstandene, men blir bare distribuert gjennom bakkenett og kabeltv.
Tvselskapene som sender fra Norge(NRK, TV2, TV Norge og lokaltvene) er avhengige av tillit hos statsmaktene. De driver derfor med selv sensur og justis. Programreglene for NRK sørger for at programmene ikke inneholder uheldige innslag.
TV 2, TV 3 og TV Norge produserer få program selv, men kjøper ofte programmer som inngår i serier fra utlandet. De bruker flere teknikker som er utviklet av andre kommersielle kanaler i utlandet. Den viktigste er at program kommer til samme tid hverdag, såkalt horisontal programlegging. Det er også et ganske strengt system med programskifte hver halve og hele time. Dette er for at seere skal kunne enkelt forholde seg til innholdet.
|
Fjernsyn i Europa |
