Fjordhest
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fjordhest, også kalt fjording, er en norsk hesterase, utviklet på Vestlandet. Den regnes som Norges nasjonalhest.
Innhold |
[rediger] Kjennetegn
Fjordingen kjennetegnes ved sin lyse brune (blakke) farge, og ved sin karakteristiske ståman. Vikingene begynte å klippe manen på hesten slik, for å gi inntrykk av at de hadde en større hest enn fienden. Manen skulle være med på å skremme vekk fiender. Den har også en såkalt ål som er en mørk stripe fra manke til hale. Fjordinger med brutt ål (eller uten ål) godkjennes ikke. Avtegn (hvite) tillates ikke hos hingst, men hopper kan ha en liten stjerne. Normal mankehøyde er ca. 140-150 cm.
Fjordhesten særpreg er det gode lynnet, sin hardførhet og sin allsidighet.Den brukes innen den fleste hestesportgrener og er blant annet kjent som en svært god kjørhest. Fjordingen stammer opprinnelig fra den eldste typen hest som finnes i verden, som nesten er utryddet, og er en av de hesterasene i verden som ligner mest på den opprinnelige hesterasen.
Fjordhesten har fem godkjente farger:
- Brunblakk
- Rødblakk
- Ullsblakk
- Grå
- Gulblakk
[rediger] Bruk
Fjordhester har som regel et godt gemytt, og egner seg ofte som førstehest. De brukes også mye til kjøring og annet tungt arbeid. Fjordingen har i den senere tid blitt utviklet til å bli en god ridehest. Fjordingen var også viktig i landbruket fram til traktoren tok over.
Hvert år arrangeres fjordhest-NM for junior og senior. Da konkurreres det i dressur, sprang og kjøring. For å vinne fjordhest-NM må ekvipasjene delta i alle tre grener.
[rediger] Annet
I Frankrike har man avlet frem en egen hesterase basert på fjording og blandet med diverse annet. Rasen har fått navnet henson Disse hestene brukes blant annet til såkalt polocrosse og horseball.
[rediger] Eksterne lenker

En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.