Friedrich Bogislav von Tauentzien
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich Bogislav von Tauentzien (født 18. april 1710 i Tauentzien, Pommern, død 21. mars 1791 i Breslau) var en preussisk general på Fredrik den Stores tid.
Han tilhørte adelsslekten Tauentzien, og fikk under de schlesiske kriger og syvårskrigen flere ganger mulighet til å vise sin tapperhet og feltherretalent. Han deltok i alle Fredrik den Stores store slag; ved Mollwitz i 1740, ved inntoget i Prag, under slaget ved Hohenfriedeberg i 1745 og Kolín i 1757, og utmerket seg spesielt under forsvaret av Breslau mot Laudon i 1760.
Hans mausoleum ble tegnet av den berømte arkitekten Carl Gotthard Langhans og den berømte billedhuggeren Johann Gottfried Schadow, og stod i midten av Tauentzienplatz i Breslau, der hvor Tauentzien i 1760 hadde utkjempet et slag mot østerrikerne og havnet i livsfare. I moderne tid lå Tauentzienplatz i byens travleste sentrum. Mausoleet ble ødelagt av de polske kommunistene i 1946.
Tauentzienstraße i Berlin er oppkalt etter ham.
General Tauentzien var gift med Charlotte von Knesebeck og hadde to sønner og fire døtre.
Hans yngre sønn Bogislav Friedrich Emanuel von Tauentzien (1760–1824, fra 1814 grev Tauentzien von Wittenberg) var en av de mest berømte hærførere under Napoleonskrigene og ble enda mer berømt enn faren.
[rediger] Litteratur
- Gravenhorst, T.: Schlesien - Erlebnisse eines Landes, Breslau 1938
