Friedrich Gustav Piffl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich Gustav Piffl Can.Reg. (født 15. oktober 1864 i Landskron, Bøhmen, da østerriksk, nå i Tsjekkia, død 21. april 1932 i Wien) var en av den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Wien.
Den sudetentyske Gustav Piffl inntrådte i 1883 i korherrestiftet Klosterneuburg i Klosterneuburg rett ved Wien, og fikk der ordensnavnet Friedrich. Han ble presteviet i 1888. Han var en stund sogneprest i en arbeidermenighet i Wien, og overtok deretter oppgaven som stiftsøkonom i Klosterneuburg. Han ble også professor for moralteologi ved klosterets egne teologiske læreanstalt, og i 1907 ble han prost i Klosterneuburg.
I 1913 ble han utnevnt til fyrsterkebiskop av Wien. Han ble kreert til kardinal den 25. mai 1914 av pave Pius X. I 1918 gav han avkall på fyrstetittelen som var knyttet til hans høye kirkelige embede. Fra 1922 var han også apostolisk administrator for Burgenland.
Piffl fremmet det såkalte «Kolpingwerk», den kristne arbeiderbevegelse, fagforeningsbevegelsene og den katolske presse, Han var særlig engasjert i det karitative arbeide blant de fattige. Han gav rom for den katolske liturgiske fornyelsesbevegelse rundt blant annet augustinerkorherren Pius Parsch.
Kardinal Piffl deltok på konklavene i 1914 og 1922. Kirkehistorikere er glade for at han brøt en av konklavenes grunnregler, om ikke å gjøre seg noen notater om forløpet av pavevalget. Reglene sier at kardinalene skal gi sine notater til camerlengoen (kammerherren) eller til valgkontrollørene, og disse brennes sammen med stemmesedlene. Ingen kardinal får lov til å beholde sine notater med avstemningsresultatene. Kardinalene får ikke forlate Det sixtinske kapell før stemmesedler og notater er brent. Når man likevel vet hvordan avstemningene foregikk i 1914 og 1922, er det fordi kardinal Piffl skrev ned resultatene i sin hemmelige dagbok. Den ble publisert i 1963.
