Friedrich Paulus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich Wilhelm Ernst Paulus (født 23. september 1890 i Breitenau, død 1. februar 1957 i Dresden) var tysk general under andre verdenskrig.
Paulus ble i 1940 utnevnt til overkvartermester i generalstaben, noe som i praksis betydde at han ble dens nestkommanderende. Tidlig i 1942 overtok han kommandoen over den tyske 6. armé, som han ledet under slaget om Stalingrad. Slaget endte imidlertid i et knusende tysk nederlag, blant annet fordi han ble nektet å foreta taktiske tilbaketrekninger av [[Adolf Hitler|Hitler].
Den 31. januar 1943 ble Paulus utnevnt til feltmarskalk av Hitler, som håpet at han da skulle begå selvmord fremfor krigsfangenskap. Han valgte likevel å overgi seg til den røde arme samme dag, til Hitlers raseri. De siste restene av det tyske styrkene overga seg tre dager senere.
Tiden i fangenskap ble tilbragt under komfortable forhold. Et avbrekk kom da han i 1946 ble ført til Nürnberg for å vitne i Nürnbergprosessen.
I mai 1950 meldte Sovjetunionen at de hadde løslatt sine siste tyske krigsfanger. Nesten to millioner tyske krigsfanger hadde da blitt hjemsendt. Imidlertid ble stadig 28 000 tyskere holdt tilbake, da sovjeterne betegnet dem som dømte krigsforbrytere. Paulus måtte forbli i fangenskap, av uklare grunner ettersom han ikke hadde status som krigsforbryter. Han ble imidlertid løslatt i 1953 etter Walter Ulbrichts intervensjon.
Paulus var klar over at det de siste årene var blitt rettet til dels skarp kritikk mot ham i Vest-Tyskland for hans håndtering av Stalingradslaget. Han ante at han kom til å få det vanskelig i Forbundsrepublikken og takket derfor ja til et tilbud om å få slå seg ned i det daværende Øst-Tyskland. Paulus bosatte seg i Dresden, der han fikk stilling som leder ved det øst-tyske politiets krigshistoriske forskningsråd. En stor del av hans tid gikk med til å skrive om slaget om Stalingrad hvor han forsvarte de valg han gjorde armésjef. Etter hvert ble han svekket av sykdom som han til slutt bukket under for.
Hans ufullførte krigsmemoarer ble utgitt etter hans død.
Paulus forblir meget kontroversiell blant historikere, blant annet på grunn av sitt engasjement i den Sovjet-kontrollerte gruppen Fritt Tyskland som han sluttet seg til i 1944. Etter eget utsagn ønsket Paulus å arbeide for å forkorte krigen i håp om å spare Tyskland fra fullstendig ødeleggelse. Ifølge sovjetisk etterretning, som overvåket og avlyttet Paulus og de andre høyere offiserene som satt fengslet, skjønte han i aprildagene 1945 at dette arbeidet kun tjente sovjetiske interesser og ikke gavnet Tyskland.
