Fuglefluer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Fuglefluer | |
|---|---|
| mangler bilde | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Milichiidae |
| Norsk(e) navn: | fuglefluer |
| Hører til: | høyere fluer (Cyclorrhapha), tovinger (Diptera), vingede insekter |
| Antall arter: | Ca. 200, trolig 7-8 arter i Norge |
| Habitat: | på land, larvene i møkk eller råtnende materiale |
| Utbredelse: | Alle faunaregioner |
| Delgrupper: | |
Fuglefluer (Milichiidae) er en familie av stort sett små og mørke fluer. Noen arter lever i gamle fuglereir, men navnet fuglefluer er neppe dekkende for hele familien.
Innhold |
[rediger] Utseende
Knøttsmå til små (1 - 6 mm) fluer, vanligvis mørke på farge, ganske sterkt hårete. Hodet er stort, mer eller mindre rundt, med store, runde fasettøyne og kraftige børster. I pannen, som er ganske bred, sitter tre punktøyne (ocelli), med et par børster mellom det fremste og de to bakerste. Langs innerkanten av hvert fasettøye er det flere par børster. Antennene er tre-leddete, men kan variere mye i formen. Munndelene kan være forskjellig utviklet, av og til forlenget til en lang, leddet sugesnabel. Palpene (munnfølerne) er sterkt forstørret hos noen arter. Kinnbørste (vibrissa) finnes vanligvis men den kan være ganske liten. Brystet (thorax) er ganske bredt, med tydelig hårkledning og mange børster. Beina er vanligvis slanke men hannene hos noen arter har fortykkede legger (tibiae). Ingen kraftige børster på beina. Vingene er brede, mer eller mindre trekantede, klare uten fargemønster. Vingefremkanten (costa) har to tydelige brudd. Bakkroppen er mer eller mindre sylindrisk, uten påfallende store ytre kjønnsorganer. Larvene er avlange, mer eller mindre S-formet, tydelig oppdelt i 11 ledd. De er tilpisset i hodeenden. Ved bakkanten av hvert ledd på undersiden sitter to tverr-rader av korte kroker som hjelper larvene å få feste til underlaget. På det bakerste leddet sitter to åndehull (spirakler) på sylindriske vorter.
[rediger] Levevis
De fleste larvene i denne familien lever av råtnende organisk materiale, de er såkalte saprofager. Men familien er meget mangfoldig når det gjelder levesteder. Larver kan finnes i kadavere, råtnende plantermateriale, møkk, død ved, sår på trær, frø, maurtuer, vepsebol og fuglereir. Den siste vanen har gitt familien dens norske navn, men er neppe representativ for hele gruppen. Noen små arter følger store rovinsekter som knelere og rovfluer, og spiser på bytte som disse har fanget, andre besøker blomster og drikker nektar.
[rediger] Systematisk inndeling
Som mange andre fluefamilier er også denne dårlig undersøkt i Norge, men noe bedre i våre naboland.
* Ordenen Tovinger, Diptera * Underordenen Høyere fluer, Cyclorrhapha * Gruppen Scizophora (Acalyptrata) * Overfamilien Carnoidea * Familien Fuglefluer, Milichiidae * Underfamilien Milichiinae * Slekten Milichia Meigen, 1830 * Milichia ludens (Wahlberg, 1847) - funnet i Sverige og Finland * Underfamilien Madizinae * Slekten Phyllomyza Fallén, 1810 * Phyllomyza flavitarsis (Meigen, 1830) - funnet i Sverige * Phyllomyza formicae Schmitz, 1923 - funnet i Norge * Phyllomyza securicornis Fallén, 1823 - funnet i Sverige og Finland, trolig også i Norge * Slekten Desmometopa Loew, 1866 * Desmometopa m-nigrum (Zetterstedt, 1848) - funnet i Finland * Desmometopa sordida (Fallén, 1820) - funnet i Norge * Slekten Leptopmetopa Becker, 1903 * Leptometopa latipes (Meigen, 1830) - funnet i Sverige og Finland * Slekten Neophyllomyza Melander, 1913 * Neophyllomyza acyglossa (Villeneuve, 1920) - funnet i Finland * Slekten Madiza Fallén, 1810 * Madiza glabra Fallén, 1820 - funnet i Norge
[rediger] Kilder
Papp, L. og Wheeler, T.A. 1998. Family Milichiidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 315-324. Science Herald, Budapest.
Nettressursen Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [1]
