Funksjonalismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Fem punkter for funksjonalistisk arkitektur

Det var kanskje Le Corbusiers "Fem punkter for en ny arkitektur” fra 1926 som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernist-prosjekter. Den formulerte funksjonalismens fem punkter:

• 1. Skjelett av stålarmert betong
• 2. Flatt tak med terrasse
• 3. Fri innvendig planløsning *
• 4. Horisontale vindusbånd
• 5. Den frie fasaden skulle komponeres

• (Anm. Fri planløsning betyr at bygget har et separat bæresystem av søyler slik utvendige og innvendige vegger kan plasseres uavhengig av byggets bærekonstruksjon. Det betyr også at konstruksjonen ikke begrenser bruken av åpninger og glass). Regner vi denne boken som selve startsignalet, så begynte funksjonalismen i 1926.

Historisk

Bevisstheten om en sammenheng mellom form og funksjon er kommet til uttrykk gjentatte ganger tidligere i historien, uten at dette fikk varig gjennomgripende konsekvenser. I 1880-årene formulerte den amerikanske arkitekten Louis Sullivan slagordet Form follows function og gjorde det kjent. Men det tok omkring førti år før funksjonalismen slo i gjennom for alvor. Den nye arkitekturen ga mål og mening for arkitektene på en grunnleggende ny måte. Det funksjonalistiske prinsipp befridde arkitektene fra bindingen til historiske motiver og frigjorde radikale, sterke, kreative krefter som kom til uttrykk i det som fikk navnet funksjonalismen. Stilen slo igjennom i 1920-årene her hjemme og ble populært kalt funkis. Ordet «funkis» er lånt fra svensk, (skal ikke uttales «fønkis»). Den sveitsisk-franske arkitekten Charles-Eduard Jeanneret, bedre kjent under navnet Le Corbusier (Kråka), ble funksjonalismens fremste målbærer og en av de viktigste årsakene til stilens gjennombrudd. Den aller viktigste årsaken til at det funksjonalistiske prinippet fikk slik gjennomslagskraft, var fremfor alt den nye mulighetene som byggematerialene stål, stålarmert betong og glass åpnet for arkitektene. De nye mulighetene og den nye bevisstheten utløste en veldig kreativ kraft blant tidens ledende arkitekter. Sammen med Paul Dermée startet han i 1920 tidsskriftet ”Esprit Nouveau”. Dets grafiske design og layout har enda i dag sterk appell. På den internasjonale utstillingen for dekorativ kunst, "L’Exposition Internationale des Arts Dekoratif", i Paris 1926, skapte Le Cobusier sensasjon med paviljongen ”L’esprit noveau” hvor han bla. stilte ut sin ”Plan for Naboskap" – "Plan Voisin" Hans bok ”Vers une architecture” ble hans viktigste skrift, og boken fikk stor betydning for at funksjonalismen slo gjennom med slik kraft.

Begrepet Betegnelsen funksjonalisme brukes på en periode, en strømning i tiden båret frem av en en begeistring og vilje hos toneangivende arkitekter til å kvitte seg med all unødvendig dekor og gamle stilelementer og å skape noe rent og fundamentalt nytt. Bygningens bruk og konstruksjon skulle uttrykkes i måten den ble formgitt på. Gjennom forenklinger og rendyrkingen av formen ble funksjonalismen nyskapende. Et funksjonelt uttrykk var pr. definisjon vakkert. Stilen preges av et forenklet formspråk: store flater, rette linjer og geometriske former. Og bak det hele:"Lys, luft og hygiene" - et ekko av angsten fra tidens svøpe, tuberkulosen. Ulike varianter av funksjonalismen har betegnelser som "Neue Sachlichkeit", "Art Deco", "Den internasjonale stil", eller rett og slett "modernisme". I dag dekkes hele denne strømningen innen arkitekturen av betegnelsen moderne.

Bygg i Norge• Ekebergrestauranten (1929), Oslo • Kunstnernes Hus (1930), Oslo • Odd Fellow-gården (1934), Oslo • Ingierstrand bad (1934), Oslo • Kalmarhuset (1936), Bergen • A/S Sundt & Co (1938), Bergen • Telegrafbygningen (1940), Trondheim

Beviset" En indikasjon på at dette prinsippet gjelder all formgiving finnes i det lett observerbare fenomen at jo større avstand der er mellom form og funksjon, jo kortere blir objektets levetid, kfr. motesvingninger. Ekstrem form eller dårlige bruksegenskaper medfører at objektet hurtig blir uaktuelt så snart nyhetens interesse har dabbet av. Det vil også hurtigere virke fremmedartet, rart og utdatert.