Gåsenebbhval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gåsenebbhval
Gåsenebbhval (Ziphius cavirostris)
Vitenskapelig(e) navn:	Ziphius cavirostris
Norsk(e) navn:	gåsenebbhval, Cuviernebbhval
Hører til:	nebbhvaler, tannhvaler, hvaler
Habitat:	marint
Utbredelse:	se kartet
tempererte- og tropiske farvann

Gåsenebbhval (Ziphius cavirostris) eller Cuviernebbhval tilhører nebbhvalene og er eneste art i slekten Ziphius. Den tilhører således også tannhvalene og har tenner. Gåsenebbhvalen innehar den offisielle verdensrekorden i dypdykking blant pattedyr.

[rediger] Beskrivelse

Gåsenebbhvalen ligner andre nebbhvaler. Hannene er ubetydelig større enn hunnene. Den har en robbust, strømlinjeformet kroppsbygning, en relativt liten sigdforet ryggfinne, og forholdsvis små sveiver som kan legges flatt inntil sidene. Som hos andre nebbhvaler er den horisontale halefinnen relaivt stor. Hodet er lite og ganske butt i formen og har en svakt markert pannekul (melon). Formen på nebbet ar gitt denne hvalarten navnet gåsenebbhval på norsk. Ytterst i underkjeven har voksne hanner to forstørrende tenner (ca. 8 cm lange) som stikker ut av kjeve, som er underbitt.

Fargen er fra sort til mørk skifergrå over det meste av kroppen, med et distinkt hvitt hode hos hannene (speielt de eldre hannene) og en noe lysere farge hos hunnene. Kroppen har dessuten spredte små lyse flekker og bærer ofte preg av slossing gjennom tannmerker (streker) i huden. De største hvalene kan bli omkring 7-7,5 meter lange (avhengig av kjønn) og veie opp mot 3 metriske tonn (typisk 2-2,5 tonn).

[rediger] Atferd

Gåsenebbhvalen er den vanligste og mest utbredte av alle nebbhvalene, men man vet allikevel svært lite om artens atferd, fordi den gjerne unngår båter (forskere) og ofte befinner seg i lite tilgjegelige havområder med store dyp. Gåsenebbhvalen er imidlertid en usedvanlig dyktig dykker, som trolig kan dykke ned mot 2 000 meter eller mer. Den innehar den offisielle verdensrkorden i dypdykking blant pattedyrene. Når den kommer til overflaten gjenoppretter den oksygennivået i kroppen i løpet av ca. 20 sekunder, før den dykker på nytt.

Det lille man ellers vet om denne hvalen kommer helst fra hvaler som har strandet. Gåsenebbhvalen bruker ekkolokalisering for å orientere seg i dypet, og for å fange bytte. Trolig er nebbhvalene mer avhengig av sin biosonar enn tannhvaler flest. Det er påvist at gåsenebbhvaler har strandet som følge av elektronisk støy fra sonar. Den lever helst i små flokker på 2-7 dyr, men det er heller ikke uvanlig å se solitære dyr og flokker på opp mot 15 dyr. Den er også observert mens den hopper, men dette hører trolig til sjeldenhetene. Det er til nå ikke funnet bevis for at gåsenebbhvalen migrerer sesongvis.

[rediger] Dykking

Den 17. oktober 2006 dykket en gåsenebbhval til 1 899 meter og satte med det ny offisiell verdensrekord i dypdykking blat pattedyr. Dykket varte i 85 minutter^[1].

[rediger] Habitat og matvaner

Gåsenebbhvalen er vanlig i tempererte- og tropiske farvann med store havdyp (dyp på mer enn 1 000). Arten er imidlertid sjelden å se i kystnære strøk.

Som for de fleste nebbhvaler består også gåsenebbhvalens primærføde for det meste av dypvannsblekksprut, men det er også kjent at den spiser krepsdyr.

[rediger] Annet

Denne hvalarten jaktes det normalt ikke på, men japanske hvalfangere tar (utilsiktet) omkring 20 individer hvert år. Arten står på CITES Appendix II og blir listet som «Data Deficient» (det finnes ikke nok informasjon til å avklare artens trusselbilde) på IUCNs rødliste.