Japan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Nihon/Nippon 日本 Japan |
|
 |
 |
| Flagg | Riksvåpen |
| Nasjonalt motto: Fred og fremgang (Keiserens motto) |
|
 |
|
| Offisielt språk: | Japansk |
| Hovedstad: | Tokyo |
| Styreform:
Keiser:
Statsminister: |
Konstitusjonelt monarki Akihito Shinzo Abe |
| Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 61 377 835 km² 0,8 % |
| Befolkning: Totalt (2002) Tetthet |
Rangert som nr. 10 126 974 628 336,06/km² |
| HDI: | 0,943 (rangert som nr. 11) |
| Valuta: | Yen (JPY) |
| Tidssone: | UTC +9 |
| Nasjonaldag: | 23. desember |
| Nasjonalsang: | «Kimi Ga Yo» |
| Toppnivådomene: | .jp |
Kart over Japan: |
|
Japan (Nippon eller Nihon: 日 (sol) 本 (opphav), bokstavelig «solens opphav») er et land i øst-Asia som befinner seg ved Stillehavet, øst for den koreanske halvøy. Navnet, ofte oversatt som «Soloppgangens land», kommer fra Kina, og refererer til Japans østlige posisjon i forhold det asiatiske kontinentet. Før Japan hadde relasjoner med Kina var det kjent som Yamato (大和). Wa (倭) var et navn tidlige Kina brukte for å referere til Japan, rundt «de tre kongerikers periode».
Japan består av en kjede av øyer. De største av dem er, fra sør til nord: Kyushu (九州), Shikoku (四国), Honshu (本州, den største øya) og Hokkaido (北海道).
De japanske navnene på Japan er Nippon og Nihon, som begge blir skrevet likt på japansk. Det japanske navnet Nippon blir brukt i de fleste offisielle henseender, for eksempel penger, frimerker og internasjonale sportsarrangementer. Nihon er et mer dagligdags navn brukt i Japan. For eksempel kaller japanere seg Nihonjin og språket sitt Nihongo; bokstavelig oversatt «Japan-mennesker» og «Japan-språk». Det norske navnet for Japan kom til Vesten via tidlige handelsruter. Det tidlige kinesiske ordet for Japan som ble skrevet ned av Marco Polo var Cipangu. Imidlertid er det kantonesiske navnet for Japan, som ordet Japan antagelig kommer fra, Jatbun.
På Malaysia ble det Kantonesiske ordet til Japan, og det antas at det slik ble brakt videre til Europa av portugisiske handelsmenn i Malakka i det 16. århundre. Det ble først sett på engelsk i 1577, stavet Giapan.
På norsk og de fleste andre europeiske språk blir landet simpelthen kalt «Japan». Det offisielle japanske navnet er Nihonkoku (日本国), bokstavelig oversatt «solopphavsland».
Innhold |
[rediger] Historie
Hovedartikkel: Japans historie
Arkeologisk forskning indikerer at Japan allerede hadde vært bebodd av tidlige mennesker for minst 35 000 år siden[1], under den sen-paleolitiske periode. I løpet av gjentatte istider de siste millioner årene var Japan regelmessig tilsluttet det asiatiske kontinentet gjennom landbroer (Sakhalin i nord, og antakelig Kyushu i sør), noe som gjorde det lett for mennesker, dyr og planter å spre seg til den japanske øygruppen fra området som nå utgjør Kina og Korea.
Med slutten av den siste istiden og den generelle oppvarmingen av klimaet oppstod Jomon-kulturen omkring 11 000 f.Kr., karakterisert av en mesolittisk til neolittisk semi-sedentær jeger-samler-livsstil og tilvirkningen av den tidligst kjente keramikken i verden. En tror at Jomon-befolkninger var forfedrene til proto-japanerne og dagens Ainu.
Starten på Yayoi-perioden rundt 300 f.Kr. markerte inntoget fra det asiatiske kontinentet av nye teknologier som risdyrking, samt temmelig massiv innvandring fra forskjellige deler av Asia som Korea og Kina, spesielt rundt Beijing og Shanghai, og fra sør via sjøveien. Imidlertid har flere nye undersøkelser påpekt at Yayoi-perioden er 500 til 600 år lenger enn man tidligere trodde, slik at massiv innvandring er unødvendig for å forklare befolkningsøkningen.
Ifølge tradisjonell japansk mytologi ble Japan grunnlagt i det 7. århundre e.Kr. av forfaderen og keiseren Jinmu. I løpet av det 5. og 6. århundre ble det kinesiske skriftspråket og buddhismen introdusert sammen med annen kinesisk kultur, først via den koreanske halvøy og senere direkte fra Kina. Keiserne var overhoder i navnet, men den faktiske makten lå som regel hos mektige adelsmenn ved hoffet, regenter, eller shoguner (militære guvernører).
Japans eldre politiske struktur tilsa at så snart kamper mellom rivaler var over, ville den seirende shogun flytte til hovedstaden Heian (hvis fulle navn, Heian-kyoto, betyr fredens hovedstad og senere ble forkortet ned til endelsen Kyoto) for å styre under keiserens nåde. Imidlertid ble general Minamoto no Yoritomo i 1185 den første til å bryte denne tradisjonen da han nektet å flytte og satt ved makten i Kamakura i Kanagawa, like sør for dagens Yokohama. Selv om dette Kamakura-shogunatet var delvis stabilt, oppsto det snart krigende fraksjoner som førte Japan inn i det som kalles de krigende staters periode, eller Sengoku-perioden. I år 1600 vant shogun Tokugawa Ieyasu ved Sekihagara-slaget, ved enten å slå eller slå seg sammen med sine fiender, og formet Tokugawa-shogunatet i den lille fiskelandsbyen Edo (tidligere transkribert som 'Yeddo'), som nå er kjent som Tokyo, "den østlige hovedstaden".
Siden den andre halvdelen av det 16. århundre begynte handelsmenn fra Portugal, Spania, Nederland og England å komme, såvel som kristne misjonærer. I den første delen av det 17. århundre mistenkte shogunatet at katolske misjonærer faktisk var forløpere for en militær erobring fra iberiske myndigheter, og forbød til sist alle relasjoner med europeerne unntatt svært begrenset kontakt med protestantiske nederlandske handelsmenn på øya Dejima ved Nagasaki, selv om kinesiske skip ble tillatt adgang til Nagasaki, og koreanske utsendinger fikk fortsette til hovedstaden. Denne isolasjonen varte i 251 år, inntil kommandør Matthew Perry framtvang åpningen av Japan mot Vesten med Kanagawa-konvensjonen i 1854.
I mange år forårsaket fornyet kontakt med Vesten dype endringer i det japanske samfunnet. Etter Boshin-krigen i 1867-1868 ble shogunatet tvunget til å gå av, og keiseren fikk igjen makten. Meiji-gjenoppbyggingen i 1868 satte i gang mange reformer. Føydalsystemet ble avskaffet og tallrike vestlige institusjoner ble innført, blant annet et vestlig rettsvesen og regjering, sammen med andre økonomiske, sosiale og militære reformer som gjorde keiserdømmet Japan om til en verdensmakt. Som et resultat av den sino-japanske krigen og den russisk-japanske krigen, kom Japan i besittelse av Taiwan, Sakhalin og Kurilene, og annekterte senere Korea i 1910.
I løpet av det tidlige 20. århundre kom Japan under en økende påvirkning fra et ekspansjonistisk militære, noe som ledet til invasjonen av Mandsjuria og en ny sino-japansk krig (1937). Japan allierte seg med Tyskland og Italia. Japanske ledere følte det var nødvendig å angripe den amerikanske marinebasen på Pearl Harbor (1941) for å sikre japansk overherredømme i Stillehavsområdet. Imidlertid tippet USAs inntreden i 2. verdenskrig sakte balansen i Stillehavet i de alliertes favør. Etter en lang kampanje i Stillehavet tapte Japan Okinawa i Ryukyu-øyene, og ble drevet tilbake til de fire hovedøyene. USA gjennomførte kraftige angrep på Tokyo, Osaka og andre byer gjennom strategisk bombing, og mot Hiroshima og Nagasaki med to atombomber, de eneste tilfeller i historien av bruk av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen i krig og til å drepe sivile. USAs bombing av Tokyo drepte minst 300 000 sivile i ildstormene som oppstod. Japan gikk til slutt med på en uforbeholden overgivelse til USA den 15. august 1945.
Japan forble under amerikansk okkupasjon inntil 1952, hvorpå det gjennomgikk en bemerkelsesverdig økonomisk gjenoppbygging som brakte velstand tilbake til øyriket. Suksessen til de olympiske lekene i Tokyo i 1964 blir sett på av mange som tegnet på at Japan endelig hadde gjenvunnet sin nasjonale status. Ryukyu-øyene forble under amerikansk okkupasjon inntil 1972 for å stabilisere Øst-Asia, og en stor militær tilstedeværelse finnes der den dag i dag. Tilbakeføringen av øyene inkluderte de omstridte Senkaku-øyene, som både Kina og Taiwan krever som en del av sitt territorium under navnet Diaoyutai. Sovjetunionen tok kontroll over Kurilene (på japansk Chishima retto / 千島列島) nord for Hokkaido ved slutten av 2. verdenskrig. Japan krever fortsatt de sørligste av disse øyene, men til tross for Sovjetunionens sammenbrudd og vennlige forhold mellom landene har Russland nektet å levere disse øyene tilbake. Japan har også en territorialdisputt over Takeshima-øyene (på koreansk Dokdo, engelsk Liancourt Rocks), som Sør-Korea har okkupert tross japanske protester.
[rediger] Politikk
Japan blir generelt ansett for å være et konstitusjonelt monarki med et todelt parlament, Kokkai (国会), som betyr riksdag. Det japanske parlamentet ble skapt etter tysk forbilde.
Noen få japanske akademikere mener imidlertid at Japan er en republikk. Japan har en keiserfamilie ledet av en keiser, men under den nåværende grunnloven har han overhodet ingen makt.
Parlamentet, er delt i et representantenes hus (Shugi-in) som har 480 plasser valgt ved folkeavstemning hvert 4. år, og et råd (Sangi-in) med 247 plasser, hvis folkevalgte medlemmer sitter i 6 år. I hvert hus blir medlemmer valgt enten direkte eller proporsjonelt etter parti.
Den utøvende delen er ansvarlig overfor parlamentet, og utgjøres av kabinettet (regjeringen) og ministre, som alle må være sivile. Statsministeren må være et medlem av parlamentet, og blir utnevnt av sine kollegaer. Statsministeren har makt til å oppnevne og fjerne ministre, og et flertall av disse må være medlemmer av parlamentet. Det er allmenn stemmerett for voksne med hemmelig valg for alle folkevalgte stillinger.
[rediger] Prefekturer
Hovedartikkel: Japans prefekturer
Japan er delt inn i 47 prefekturer:
[rediger] Geografi
Omtrent 3000 øyer regnes til øygruppen som utgjør hele Japan. Omtrent 73 % av landet er fjellrikt, med en fjellkjede løpende gjennom hver av de viktigste øyene. Japans høyeste fjell er det berømte Fuji-fjellet (Fuji-san) på 3776 m.
Siden det finnes svært lite flatmark, blir mange åser og fjellsider oppdyrket helt til toppen. Da Japan befinner seg i et vulkansk område langs Stillehavsdypet, kan en registrere hyppige, svake jordskjelv og tidvis vulkansk aktivitet på øyene. Ødeleggende jordskjelv inntreffer flere ganger hvert århundre, og resulterer ofte i veldige flodbølger (tsunami). Varme kilder er tallrike, og har blitt utviklet som ferietilbud.
Den japanske øygruppen strekker seg fra nord til sør langs den østlige kysten av det eurasiske kontinent, den vestlige kysten av Stillehavet. Japan er et temperert område med fire distinkte årstider, men på grunn av sin store lengde fra nord til sør, varierer klimaet fra område til område.
Sent i juni og tidlig i juli er regnsesong (unntatt på Hokkaido og øyene i nord), da en regnfront eller baiu zensen (梅雨前線) ligger over Japan. På sensommeren og tidlig på høsten utvikler tyfoner seg grunnet tropiske lavtrykk som oppstår nær ekvator og beveger seg fra sørvest mot nordøst. Disse tar ofte med seg store mengder regn.
Japans varierte geografiske egenskaper deler det inn i hovedsakelig seks klimatiske områder.
- Hokkaido: Siden det hører til den kjølige tempererte sonen, har Hokkaido lange, kalde vintre og kjølige somre. Kurilene ligger innhyllet i tåke. Nedbøren i området er ikke tung, men det samler seg som regel store mengder snø om vinteren.
- Japanhavet: Den nordvestlige vinden om vinteren bringer med seg kraftig snøfall. Om sommeren er området mindre varmt enn Stillehavsområdet, men til tider forekommer det svært høye temperaturer på grunn av føhnvind-fenomenet.
- Det sentrale høylandet (Chuokochi): Et typisk innlandsklima, med store temperaturforskjeller mellom somre og vintre og mellom dager og netter. Nedbøren er ikke stor i løpet av et år.
- Seto-innlandssjøen (Setonaikai): Fjellene i Chugoku og Shikoku-regionene blokkerer sesongvinder og sørger for et mildt klima store deler av året.
- Stillehavet: Opplever kalde vintre med lite snøfall og svært varme, fuktige somre på grunn av sørøstlige sesongvinder.
- Nansei-shoto (Ryukyu) eller de sørvestliggende øyer: Har et subtropisk klima med varme vintre og svært varme somre. Det er svært tung nedbør, spesielt under regnsesongen, og også grunnet tyfoner.
Politisk og kulturelt deles Japan vanligvis inn i ti regioner. Fra nord til sør er disse Karafuto, Hokkaido og Chishima, Tohoku, Hokuriku, Kanto, Chubu, Kinki (ofte kalt Kansai), Chugoku, Shikoku, Kyushu og Okinawa, hovedøyen blant Ryukyu-øyene.
[rediger] Økonomi
Noen nevneverdige momenter ved økonomien er samarbeidet mellom produsenter, leverandører og distributører i tett sammensveisede grupper kalt keiretsu, de mektige fagorganisasjonene shunto, og livstidsansettelse for en stor andel av arbeidstakerne i byene. Mange av disse momentene er imidlertid i ferd med å forsvinne, og økonomien preges for tiden av stagnasjon.
Industrien, den viktigste økonomiske sektoren, er sterkt avhengig av importerte råmaterialer og drivstoff. Den mye større landbrukssektoren er sterkt subsidiert og beskyttet, med avlinger blant de største i verden. I tre tiår var den økonomiske veksten spektakulær: gjennomsnittlig 10 % på 1960-tallet, gjennomsnittlig 5 % på 1970-tallet og gjennomsnittlig 4 % på 1980-tallet. Veksten saktnet merkbart på 1990-tallet, stort sett som følge av overinvestering sent på 1980-tallet og motstridende innenrikspolitikker med sikte på å tyne spekulativ profitt ut av aksje- og eiendomsmarkedet. Regjeringens innsats for å gjenopplive den økonomiske veksten har hatt liten suksess, og ble videre forhindret i 2000-2001 av nedgangen i USAs og Asias økonomi.
Japan er likevel en av verdens sterkeste økonomier. Landet regnes som en av tre poler i den globale triade.
[rediger] Demografi
Det japanske samfunnet er kjent for å være veldig etnisk og språklig homogent, med små folkegrupper av primært nord- og sørkoreanere (1 million), okinawaere (1,5 millioner), kinesere og taiwanere (0,5 millioner), filippinere (0,5 millioner) og brasilianere (250 000), samt urfolket Ainu i Hokkaido. 99 % av befolkningen snakker japansk som førstespråk.
Den japanske befolkningen er en av de raskest aldrende på jorden. Fruktbarhetsstatistikken sank etter 2. verdenskrig, og sank igjen på midten av 1970-tallet, da flere kvinner ble på arbeidsplassen og lot være å gifte seg. Japan har nå også den høyeste antatte levealderen i verden. Innen 2007, når Japans befolkningsvekst er forventet å stoppe helt og holdent, vil over 20 % av befolkningen være over 65 år gamle. Den japanske regjeringens økonomiske planleggere fører for tiden en opphetet debatt om hvordan problemet skal hanskes. [1]
De fleste japanere bekjenner seg ikke til noen spesiell religion. Imidlertid er shintoistisk og buddhistisk lære dypt sammenflettet med japanernes dagligliv.
[rediger] Kultur
Japansk kultur har gjennomgått en sterk utvikling gjennom tidens løp, fra landets opprinnelige Jomon-kultur til dets moderne kultur, som kombinerer en rekke påvirkninger fra Europa, Amerika og Øst-Asia. Kina og Korea var historisk sett de mest betydningsfulle påvirkningskreftene fra begynnelsen av Yayoi-kulturen fra rundt 300 f.Kr. Klassiske greske og indiske kulturelle tradisjoner, kombinert i greco-buddhisme, påvirket japansk kunst og religion fra det 6. århundre e.Kr., noe som nådde sitt høydepunkt ved Mahayana-buddhismens inntog. Fra det 16. århundret dominerte europeisk påvirkning, som ble avløst av amerikansk påvirkning etter andre verdenskrig.
Japan har utviklet en unik kultur innen områder som kunst (ikebana, origami, ukiyo-e), musikk/forestillinger (Gagaku, no), kabuki), folkedans, håndverk (dukker, lakkarbeid, keramikk), opptredener (bunraku, og tradisjoner (spill, onsen, sento, teseremoni), samt en unik japansk mattradisjon (se for eksempel sushi).
[rediger] Nasjonalmonumenter
Flere hunderaser stammer opprinnelig fra Japan, men fire av de er så unike i verdenssammenheng at de har blitt erklært som nasjonalmonumenter i hjemlandet.
- Kaïhund ble erklært å være et nasjonalmonument i 1934.
- Kishuhund ble erklært å være et nasjonalmonument i 1934.
- Hokkaidohund ble erklært å være et nasjonalmonument i 1937.
- Shikokuhund ble erklært å være et nasjonalmonument i 1937.
[rediger] Se også
- Anime/Manga
- Flyplasser i Japan
- Go
- Japansk musikk
- Japansk mytologi
- Judo
- Kanji
- Karate
- Ramen
- Shogi
- Sushi
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Offisielle
- Japan-embassy.no – Den japanske ambassade i Norge
- Kantei.go.jp – Statsministeren og kabinettets offisielle hjemmeside.
- Sangi-in.go.jp – Rådet (parlamentets overhus, riksdagen)
- Shugi-in.go.jp – Representantenes hus
- Courts.go.jp – Japansk høyesteretts offisielle hjemmeside.
- Kunaicho.go.jp – Keiserfamiliens offisielle hjemmeside.
[rediger] Andre
- Hanami Web -Inside Japan
- Japan.starwarsguiden.net - Nettsted med info om Japan og Asia
- CIA World Factbook – Japan
- Kyodo Japan, nyhetsbyrå
- The Foreigner – Japan – Et magasin på nettet om Japan
- AJR Newslink – Database over engelskspråklige aviser i Japan
- Ofte stilte spørsmål om Japan
- Business Week – Japan: The System That Soured
- Utenriksdepartementet – Detaljerte rapporter om japanernes utenrikspolitikk, utdanningssystemer, kultur og levevis.
- Japan Zone – Japansk reiseguide, japansk populærkultur, historie og japansk etikette
- Pressefrihetsindeks – Nummer 26 av 139 rangerte land
- Open Directory-prosjekt – Oversikt over japan
- lookjapan.com – magasin på nettet om Japan
- Price Check Tokyo
- Japan SAQ (Seldom Asked Questions)
- The Beautiful Way of the Samurai Historie over homofili i Japan
- J-Pop.com En portal til japansk populærkultur
- [2] Lenker til fakta om Japan (flerspråklig)
- Japansk reiseguide på Wikitravel
- GotJapan.com En guide om å reise, bo, arbeide og studere japansk
- Japan - A Huge Directory of Japan in English
Afghanistan | Armenia | Aserbajdsjan | Bahrain | Bangladesh | Bhutan | Brunei | De forente arabiske emirater | Filippinene | Folkerepublikken Kina | Georgia | India | Indonesia | Irak | Iran | Israel | Japan | Jemen | Jordan | Kambodsja | Kasakhstan | Kirgisistan | Kuwait | Kypros | Laos | Libanon | Malaysia | Maldivene | Mongolia | Myanmar | Nepal | Nord-Korea | Oman | Pakistan | Qatar | Russland | Saudi-Arabia | Singapore | Sri Lanka | Syria | Sør-Korea | Tadsjikistan | Republikken Kina (på Taiwan) | Thailand | Turkmenistan | Tyrkia | Usbekistan | Vietnam | Øst-Timor
