Gabriel Finne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edvard Gabriel Finne (født 10. februar 1866 i Bergen, død 3. juli 1899 i Kristiania) var en norsk forfatter.
Han ble student 1888, arbeidet en tid som journalist i Kristiania, og utga 1889 sin første fortelling Filosofen, med handling fra det litterære bohem-miljøet. Finnes bøker er knappe og hvasse i deres sterkt realistiske fremstilling, og det er en intens stemning av bitterhet og uhygge i skildringene. I løpet av få år utga Finne romanen Doktor Wangs Børn, novellesamlingen Unge Syndere, romanen To Damer, skuespillene Uglen, Før Afskeden og Conny og fortellingen Rakel. Finnes dristige fortellemåte vakte en forargelse, som fikk forlaget til å stanse salget av Unge Syndere, og boken ble heller ikke godt mottatt hos publikum. Etter noen års taushet utga han 1898 I Afgrunden, en rekke dystre og uhyggelige virkelighetsskildringer av stor kunstnerisk kraft. Finnes forfatterskap er gjennomført naturalistisk, både i stil og livsinnstilling.
[rediger] Verker
- Filosofen (1889)
- Doktor Wangs Børn (1890)
- To damer (1891)
- Uglen (1893)
- Før afskeden (1894)
- I afgrunden (1898)
[rediger] Kilde
- Salmonsens konversationsleksikon. Anden Udgave
