Gaius Suetonius Paulinus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gaius Suetonius Paulinus (også stavet Paullinus (levde i 1. århundre) var guvernør i romersk Britannia fra 58 til 62.
I 42 ble han sendt til med praetors rang til Mauretania for å stanse et opprør, og ble rask forfremmet til legionslegat, det vil si kommandant for en legion. Han var den første romer som krysset Atlasfjellene.
I 58 ble han utnevnt til guvernør i Britannia. Han gikk hardt til verks for å stoppe opprør, spesielt i dagens Wales. Mens han angrep druidene på Mona startet Boudicca sitt opprør i 61. Hun plyndret og brant provinshovedstaden Camulodunum og byene Verulamium og Londinium. Paulinus hastet langs Watling Street, og møtte Boudicca et sted utenfor Londinium. Selv om romerne var i klart mindretall, seiret de på grunn av overlegen taktikk og disiplin, og bedre krigsutstyr. Det var også til stor hjelp for romerne at Paulinus hadde klart å velge slagmark, slik at hærene møttes i et område som passet godt for romerske taktikk.
I 62 kalte keiser Nero ham tilbake til Roma. Han ble konsul i 66. Etter at Galba døde i januar 69 valgte Paulinus å lede styrkene til Otho mot Vitellius. Han vant en seier ved Cremona, men Otho tapte samtidig ved Bedriacum. Paulinus sto dermed på den tapende siden, men ble benådet i 69. Hva som skjedde med ham videre er ikke kjent.
| Forgjenger: Quintus Veranius |
Romersk guvernør i Britannia |
Etterfølger: Publius Petronius Turpilianus |
