Quintus Veranius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Quintus Veranius (født 12 e.Kr., død 57) var guvernør i romersk Britannia i 57.

Han var konsul i 49, etter å i 30-årene ha kjempet med stort hell mot fjellfolk i Lilleasia.

I 57 ble han utnevnt til guvernør i Britannia av keiser Nero. Claudius hadde bestemt at man skulle konsentrere seg om å sikre de etablerte grensene, mens Nero ønsket å utvide provinsen. Veranius fikk derfor i oppgave å erobre resten av dagens Wales. Det finnes lite dokumentasjon om hans fremgang med dette, men det er sannsynlig at han begynte reduseringen av silurene, som hadde skapt store problemer for tidligere guvernører.

Han døde kort tid etter å ha blitt utnevnt, og i hans testamente sto det at han hadde trengt tre år til for å fullføre oppgaven han var satt til. Hans etterfølger Gaius Suetonius Paulinus lyktes mye raskere enn det, noe som indikerer at det meste av felttoget allerede var utført, og at Veranius dermed hadde vært for beskjeden.

Forgjenger:  Aulus Didius Gallus

Romersk guvernør i Britannia (57)

Etterfølger:  Gaius Suetonius Paulinus