Gass
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gass er en aggregattilstand (fase) hvor stoffet består av fritt bevegelige molekyler som inneholder ett eller flere atomer.
Vi bruker begrepet gass om den aggregattilstanden som karakteriseres ved at et stoff hverken har fast form eller fast volum. Mikroskopisk tilsvarer dette at atomene eller molekylene som utgjør stoffet ikke er bundet i noen bestemt struktur, men farer fritt. Begrepet fase brukes synomynt med aggregattilstand.
Gass er også en fellesbetegnelse for grunnstoffer som er i denne aggregattilstanden ved normal temperatur (romtemperatur) og normalt trykk.
Andre faser er:
- Faststoff – bestanddelene er bundet i en struktur.
- Væske – bestanddelene er løst bundet til hverandre, men utgjør ingen fast struktur.
- Plasma – en gass av ioniserte atomer/molekyler og frie elektroner.
Mange kjente stoffer kan eksistere i flere faser, og faseovergangen skjer ved at stoffet blir påført andre forhold for eksempel ved en endring av trykk eller temperatur. Avhengig av type atomer som er bundet sammen i molekyler og omgivelsenes temperatur og trykk, vil den enkelte type gass ha sine spesielle egenskaper.
Den enkleste matematiske modellen for en gass får vi ved å se bort fra all vekselvirkning mellom bestanddelene i gassen. Likningen for en ideell gass kan skrives: pV = nRT , der p er trykket, V er volumet, n er stoffmengden, R er den molare gasskonstanten og T er absolutt temperatur.
Den ideelle gasslikningen gir en tilfredstillende beskrivelse av reelle gasser for lave trykk og høye temperaturer. Ved romtemperatur og en atmosfæres trykk er den tilstrekkelig for de fleste formål.
En modell som tar hensyn til vekselvirkning mellom bestanddelene i gassen er Van der Waals tilstandslikning. Denne gir en bedre beskrivelse av reelle gasser ved høyt trykk og lave temperaturer.
Gass er mye brukt som energikilde gjennom fossilt brensel. De fleste energiverk i verden bruker kull, olje eller gass som energikilde. Gass inneholder høyverdig kjemisk energi som overføres til lavverdig varmeenergi ved f.eks drift av turbiner og elektriske generatorer.
