Gelimer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gelimer (født 480, død 553) var den siste kongen over vandalene, han regjerte fra 530 til 534.
Gelimer styrtet Hilderik på grunn av den gamle kongens toleranse ovenfor katolisismen. Den vandalske overklassen var tilhengere av arianismen og mislikte sterkt av Hilderik tok seg frihet til å utnevne en katolsk biskop i Karthago.
Den østromerske keiseren Justinian den store protesterte mot Gelimers tronrøving, og krevde Hilderik gjeninsatt. Etter at Gelimer nektet krevde Justinian at Hilderik i hvert fall skulle løslates og sendes til Konstantinopel, men heller ikke dette godtok Gelimer.
Gelimers hardnakkede standpunkt førte til at Justinian i 533 sendte en invasjonsstyrke til Afrika. Det gikk ikke lenge før den romerske general Belisarius beseiret vandalene i slaget ved Ad Decimum og slaget ved Tricameron. Gelimer så at krigen var tapt, og tidlig i 534 overga han seg til Belisarius. Men Gelimer hadde allerede henrettet Hilderik, så Justinians plan om å gjeninsette sin venn måtte forkastes. I stedet ble området direkte underlagt keiseren.
Justinian ga Gelimer et område i Galatia, hvor han levde resten av livet.
Forgjenger: Hilderik |
Vandalenes konge |
Etterfølger: Ingen |