Ghanariket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ghanariket (ca. 500 e.Kr. til ca. 1000 e.Kr.) er et sentralt kongedømme som lå i området rundt dagens Mali. Ghanariket (eller Wagadou, som det ble kalt av innbyggerne, Soninkefolket) begynte å ta form allerede på 300-tallet og hadde sin storhetstid mellom 700 og 1000 e. Kr. Ved hjelp av godt utviklet krigsteknologi og bra organisasjon la Ghana småkongedømmer under seg. Ghanariket lå strategisk plassert på grensen mellom ørkenen og Sahel, som tillot styresmaktene å fungere som mellommenn for den transsahariske handelen med gull, elfenben, kobber, salt og slaver (salt var sannsynligvis verdens viktigste handelsvare før oppdagelsen av olje og gass). Kontroll av salthandel og saltutvinning ville derfor gi store inntekter. Ghana økte sin makt ved hjelp av effektiv toll- og skattlegging av handel og handelsruter. Dette sørget i tillegg for å regulere markedet slik at det ikke ble overproduksjon av varer. Dermed ble inflasjon forebygget. Samtidig var området velegnet for hester og kameler, noe som gjorde at de ghanesiske kongene kunne stable store hærer på beina, som kunne holde lov og orden i landet. Ghanariket kollapset rundt midten av 1000-tallet og hovedstaden, Kumbi Saleh, ble tatt av Sosoene. Siden ble Ghanariket erobret og inkorporert i Maliriket.