Grønsvik hærkystfort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Grønsvik hærkystfort (HKB 16/974) ligger i Lurøy kommune nord på Helgeland. Kystfortet ble etablert av tyske tropper i perioden 1942 til 1945, som en del av Atlanterhavsvollen, og var operativt fra høsten 1942. Atlanterhavsvollen skulle beskytte Kontinentet og Norge mot britiske, og etter hvert også amerikanske, angrep. Forsvarsverket ble satt på prøve med den allierte invasjonen 6.juni 1944 i Normandie, men måtte gi tapt.

Hærkystfortene

I Norge var det ved krigens slutt 280 kystfort væpnet med 1100 kanoner. Av disse var 70 marinekystfort og 210 hærkystfort. Grønsvika var en del av artillerigruppe Sandnessjøen som skulle forsvare fjordområdene inn mot Mo i Rana og Mosjøen, og dermed hovedveien gjennom Nordland (nåværende E6) og Nordlandsbanen. Hærkystfortene var bemannet av den tyske hæren, og for en stor del utstyrt med hærens våpen. Hovedutrustningen ved Grønsvika besto av fire 155mm K416 feltkanoner av fransk opprinnelse. Mens marinens kystfort var utstyrt med skipskanoner, og derfor kunne følge sjømål, ble hærens kystfort tvunget til å skyte sperreild mot skip. I tillegg til hovedskytset var fortet utstyrt med sekundærskyts (en 75mm M/97 feltkanon), nærforsvarsvåpen og luftforsvarsvåpen.

Etterkrigstiden

Etter krigen ble Grønsvika hærkystfort, på samme måte som andre norske kystfort, utsatt for til dels store ødeleggelser. Mye av utstyret ved fortet ble gjenbrukt og kanonene sendt til omsmelting.

I dag

Kanonstilling 3

I dag er Grønsvik hærkystfort delvis gjennoppbygget og omgjort til museum med utstillinger om krigen generelt og kystfortene mer spesielt. Her er også en utstilling om Omega, et verdensomspennende navigasjonssystemet for amerikanske atomubåter i drift til 1997, hvor eneste norske stasjon lå i Aldresundet i Lurøy kommune. Museet i Grønsvika ligger ved riksvei 17, Kystriksveien, like nord for Stokkvågen, og er i dag en del av Helgeland Museum.