Mo i Rana
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 66°18′46″ N 014°08′34″ Ø
Mo i Rana (Sørsamisk Måahvie) er en by i Rana kommune i Nordland. Nord-Norges tredje største by, landssted 1923-1964 bystatus fra og med 1997.
Mo i Rana ligger innerst i Ranfjorden, like sør for Saltfjellet og Polarsirkelen. Ble tidligere omtalt som «Jernverksbyen», men etter at Norsk Jernverk i 1988 ble nedlagt, gikk byen gjennom en omfattende og vellykket omstilling, og byen blir nå markedsført som «Polarsirkelbyen».
Innhold |
[rediger] Geografi
Jernbanestasjonen for Nordlandsbanen ligger ved fjorden, går gjennom byen og deler byen i to. Stasjonen ble åpnet i mars 1942. På sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med hotell, Statens Innkrevingssentral, TAG Systems, treningssenter og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger «jernverksbyens» sentrum, med kjøpesentra, rådhus og gågater. Det er vegforbindelse videre nordover over Saltfjellet til Fauske og Bodø, og sørover til Mosjøen og Trondheim, mot vest til Nesna, mot øst over Umbukta til Sverige. Flyplass på Røssvoll, ca 13 km fra sentrum. Rana kommune har et areal på 4464 km², hvilket gjør den til Norges fjerde største kommune, og den største utenfor Finnmark.
[rediger] Samfunn
Mo i Rana er i dag en moderne by, den nest største i Nordland (og tredje største nord for Trondheim), og etablert som et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass. Mo i Rana har Nord-Norges nest største havn med over 1100 anløp i året, fordelt på Rana Grubers kai, Rana industriterminal (til vanlig kalt for «Jernverkskaia») og Rana havnevesens to kaier Toraneskaia og Bulkterminalen.
Mo i Rana har i en årrekke hatt Andfiskvatnet som drikkevannskilde, men på grunn av stort press mot områdene rundt det relativt lille vannet er en utbygging av Akersvatnet som ny drikkevannskilde under utførelse.
[rediger] Næringsliv
I perioden 1946-1988 var Norsk Jernverk den dominerende industriplass i byen og regionen, og medførte at antall innbyggere gikk fra 3 til 20 000. Etter nedleggelsen er fragmenter av virksomheten videreført i Mo Industripark med 220 bedrifter og 2200 ansatte (2005). En rekke statlige institusjoner er etablert i Mo i Rana, blant annet Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, Statens innkrevingssentral, Posten Kommunikasjon og Nordland Teater. Også privat næringsliv finnes utenfor industriparken, med TAG systems som det fremste eksempelet. Mo i Rana har flere hoteller hvor Meyergården hotell er det største.
Rana Blad er eneste lokalavis.
Radio 3 Rana er byens lokalradio.
Rana No etablerte seg sensommeren 2005 på Helgeland. Det er et reportasjemagasin som distribueres gratis ved hjelp annonser til hustandene i Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy kommune.
Nasjonalbiblioteket ble etablert i Mo i Rana i 1989 med en avdeling. med et bygg som ligger både over og under bakken. Bygningen inneholder avansert utstyr for mikrofilming og bevaring av papir, film og datamateriale. Inngangen til lagringshallene er lagt så høyt oppe i fjellsiden at et potensielt høyere havnivå som resultat av en total nedsmelting av polkapper og isbreer ikke ville gjøre skade på kulturskattene.
[rediger] Historie
Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt Móar som er flertall av mór, og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag. Navnet Rana stammer antagelig fra norrønt raðr som betyr snar, rask, snøgg. Muligens på grunn av strømmen i fjorden. Alternativt kan navnet ha samisk opprinnelse, eventuelt knyttet til det mytologiske sagnet om Rana-Niejta.
Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinbrudd av betydning på Altern, vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.
Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av Nordkalotten i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24.000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.
Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.
- «20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. Firma L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen[1].
Kommunen er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland Iron Ore Company (1902-1947), Rana Gruber (1937-), Norsk Jernverk (1946-1988) og Norsk Koksverk (1964-1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var ca 3200 ansatte på det meste på jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.
Det er byster av skikkelser av historisk betydning for byen i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen, som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor Mo kirke.
[rediger] Severdigheter
«Havmannen» er Ranas egen ‘lille havfrue’, en del av Skulpturlandskap Nordland, laget av Antony Gormley og avduket 6. mai 1995.
[rediger] Kultur og aktiviteter
Rana museum, som er en avdeling av det interkommunale Helgeland museum ligger i sentrum. Kulturhistorisk avdeling har en lokalhistorisk fotosamling med ca. 80 000 bilder, folkemusikkarkiv og minnemateriale, hovedsakelig livsløpsintervju med vekt på industri. I tillegg er det en naturtro minatyrfremstilling av byen fra gamle dager. Naturhistorisk avdeling ligger på Moholmen hvor det fokuseres på dyreliv og andre naturforhold i Helgelandsregionen.
 |
 |
 |
 |
Rana kommunes kulturpris deles ut årlig.
Havmanndagene arrangeres årlig i mai.
Nordland Teater ble stiftet i 1979, og er fylkets ledende teaterinstitusjon, med base i sentrum av Mo i Rana, ved siden av rådhuset. Nordland Teater leverer scenekunst til samtlige av Nordlands fylker og 45 kommuner. Nytt teaterbygg oktober 2005.
Åarjelhsaemien Teatere har siden 1985 arbeidet med det sørsamisk kulturuttrykk.
Kinoteatret er eneste kino på Nord-Helgeland med fast drift. Kinoen har to saler og 4-6 forestillinger hver kveld.
Moheia fritidspark består av Moheia Bad, åpnet mars 2000, Moheia kunstgress, fjernoppvarmet kunstgressbane og Moheia Idrettshall.
Arctic Circle Raceway på Storforshei nord for Mo i Rana er et riksanlegg for motorsport - «største racingbane nord for Nürburg Ring», sier de selv.
Det er flere idrettslag, hvor Mo Idrettslag og Stålkameratene tradisjonelt har dominert i fotball. Mo Idrettslag ligger for tiden i 2. divisjon avdeling 4, mens Stålkameratene og Bossmo/Ytteren holder til i 3. divisjon. Bossmo/Ytterens damelag holder til i 2. divisjon for damer.
«Sjonstock» var en utendørsfestival med hovedsakelig nasjonale artister som arrangeres i Sør-Sjona, ei landbruksbygd ca. 30 kilometer vest for Mo i Rana. I etterkant av Sjonstock 2005, har festivalen blitt oppløst, for å gjenoppstå i 2006 som Vikafestivalen, like ved selve sentrum av byen. På festivalområdet i Sør-Sjona har ildsjeler satt i gang en ny festival; «Sjona Rockefestival». Denne festivalen er eid av Ytre Rana Festivalstiftelse som har sitt hovedsete i Utskarpen skolekrets.
Mo Hornmusikk er ett av flere musikkorps i byen, og det eneste som deltar i Norgesmesterskapet for janitsjarkorps. Korpset har siden 2005 deltatt i 1. divisjon.
[rediger] Kjente ranværinger
- Ole Tobias Olsen - «Nordlandsbanens far»
- Laila Stien - forfatter fra Hemnes, vokst opp i Rana
- Per Karstensen - tidligere stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
- Hanna Kvanmo - tidligere stortingsrepresentant og parlamentarisk leder, SV
- Bjørn Alterhaug - jazzmusiker og komponist
- Ivar Hartviksen - forfatter og filmskaper
- Tor Jacobsen - lokalhistorisk inspirert forfatter, tidligere journalist
- Inge Myrvoll - tidligere stortingsrepresentant, SV, nåværende ordfører i Rana
- Trond Sollied - tidligere fotballspiller, tidligere trener for Bodø/Glimt; RBK; Club Brugge, Belgia og Olympiakos, Hellas
- Tom Sandberg - tidligere verdens beste kombinertløper, tok VM-gull 1982 og 2 OL-gull i 84
- Stig Bang - forfatter og kulturpersonlighet
- Elin Nilsen - skiløper
- Trond Jøran Pedersen - tidligere trener for hopplandslaget
- Tor-Arne Strøm - stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
- Tor Arne Fiskum - tidligere toppdommer
[rediger] Referanse
[rediger] Eksterne lenker
- Grensehandel Bilder fra den gamle og nye Mo i Rana
- Isbre- Svartisen og Okstindan
- Nettutgaven av Rana Blad
- Rana Museum
- Vikafestivalen
- Sjonstock
- Sjona Rockefestival
- Radio 3 Rana
- Mo i Rana Jernbaneverkets stasjonsoversikt: Mo i Rana
- Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Mo i Rana
| Forrige stasjon | Jernbanen i Norge | Neste stasjon |
| Bjerka |
Nordlandsbanen | Skonseng |
