Høgskolereformen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Høgskolereformen var navnet på prosessen der 98 mindre statlige høgskoler med virkning fra 1. august 1994 ble slått sammen til 26 større enheter.
I tillegg ble en rekke kunstfagutdanninger samlet i to kunsthøyskoler, en i Bergen og en i Oslo.
Målet med reformen som ble initiert av daværende statsråd Gudmund Hernes var at høgskolene skulle drives mer effektivt ved hjelp av stordriftsfordeler. Hernes ledet det offentlige utvalget som i 1988 lanserte tanken om sammenslåing og samlokalisering av høgskolene. Han ville at lærerkrefter som tidligere ble brukt til administrative oppgaver skulle heller settes til undervisning og forskning.
En evaluering av reformen (ref. Norsk institutt for forskning og utdanning) etter fem år slo fast at den ikke hadde lyktes med målene og at den mer effektive driften som ble målt i stor grad kom som en følge av lavere statlige bevilgninger og ikke mer effektiv drift. Reformen gav dessuten faglærerne mer administrativt arbeid.
Høgskolereformen førte til at hvert fylke fikk hver sin høgskole, bortsett fra Agderfylkene som deler en skole. Flere fylker har flere høgskoler, der Møre og Romsdal og Nordland topper med tre hver.
