Statlig høgskole
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Statlig høgskole er en betegnelse på et skoleslag som er et resultat av Høgskolereformen i 1994, der 98 mindre statlige og frittstående høgskoler, blant annet de tidligere så kjente distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskolene, ble slått sammen til 26 større enheter med virkning fra 1. august 1994. I tillegg kommer Samisk høgskole som ble opprettet i 1989.
[rediger] Bakgrunn
Det var St. meld. nr. 40 (1990-91) «Fra visjon til virke» som trakk opp hovedlinjene for det som skulle bli det nye høgskolesystemet. Stortinget sluttet seg til forslagene i meldingen i Innst. S. nr. 230 (1990-91).
De regionale høgskolestyrene ble satt til å utrede den framtidige høgskolestrukturen i sin region. I 1992 ble dette drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.
I Statsråd 7. mai 1993 ble det vedtatt at 98 regionale høgskoler skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Dette var den største reformen i norsk høyere utdanning.
Nyorganiseringen skulle få virkning fra 1. august 1994 og de nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier og geografiske forhold. Samtidig ble de regionale høgskolestyrene nedlagt og erstattet av de nye institusjonenes egne styrer.
Antall avdelinger ved høgskolene og antall institusjoner som ble slått sammen pr 1. august 1994:
| Høgskolenavn | Nye avdelinger | Tidligere høgskoler |
| Høgskolen i Agder | 7 | 5 |
| Høgskolen i Akershus: | 4 | 4 |
| Høgskolen i Bergen | 3 | 6 |
| Høgskolen i Bodø | 5 | 3 |
| Høgskolen i Buskerud | 3 | 3 |
| Høgskolen i Finnmark | 4 | 3 |
| Høgskolen i Gjøvik | 3 | 2 |
| Høgskolen i Harstad | 2 | 1 |
| Høgskolen i Hedmark | 5 | 4 |
| Høgskolen i Lillehammer | 3 | 1 |
| Høgskolen i Molde | 2 | 2 |
| Høgskolen i Narvik | 2 | 2 |
| Høgskolen i Nesna | 3 | 1 |
| Høgskolen i Nord-Trøndelag | 6 | 4 |
| Høgskolen i Oslo | 7 | 13 |
| Samisk høgskole | 1 | 1 |
| Høgskulen i Sogn og Fjordane | 6 | 4 |
| Høgskolen i Stavanger | 7 | 6 |
| Høgskolen Stord/Haugesund | 5 | 4 |
| Høgskolen i Sør-Trøndelag | 4 | 8 |
| Høgskolen i Telemark | 5 | 4 |
| Høgskolen i Tromsø | 5 | 3 |
| Høgskolen i Vestfold | 5 | 3 |
| Høgskulen i Volda | 4 | 2 |
| Høgskolen i Østfold | 6 | 5 |
| Høgskolen i Ålesund | 3 | 3 |
En av høgskolene, Høgskolen i Stavanger fikk universitetsstatus 1. januar 2005.
De 25 statlige høgskolene som driver i dag, tilbyr kortere og mer yrkesrettede kurs enn universitetene med en studietid på mellom to og fem år. Fagtilbudene er i hovedsak knyttet til lærer-, førskolelærer-, ingeniør-, helse- og sosialfagutdanninger, andre to- til treårige yrkesrettede utdanninger og en del universitetsparallelle studier, samt sivilingeniør og siviløkonomutdanning.
De statlige høgskolene og deres forgjengere har vært et virkemiddel i desentraliseringen av høyere utdanning. Mange studenter kombinerer utdanning fra høgskolene med utdanning fra universitet.
Flere av de statlige høgskolene har ambisjoner om å bli oppgradert til universitet. Så langt har en av høgskolene klart det, men flere er i ferd med å bli vurdert for dette, blant annet Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø. Flere skoler har satt i gang arbeid særlig på forskningssiden for å kunne bli vurdert for dette.
Fire høgskoler har i dag rett til å tildele doktorgrad. En viktigdel av Høgskolereformen var at de statlige høgskolene skulle brukere mer tid og ressurser på forskningsarbeid.
