Hanna Kvanmo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hanna Kristine Kvanmo (født 14. juni 1926 i Sandtorg, død 23. juni 2005 i Arendal) var norsk politiker for Sosialistisk Venstreparti. Hun var datter av fisker Kornelius Hansen og fabrikkarbeiderske Kathinka Klausen.
Kvanmo arbeidet som lærer ved Rana gymnas 1962-73 og ble valgt inn i formannskapet i kommunen fra 1967 til 1975. Hun var stortingsrepresentant for SV 1973-89 og partiets parlamentariske leder 1977–89. Hun var medlem av Den Norske Nobelkomite fra 1991 til 2002, som viseformann mellom 1993 og 1998. Kvanmo var også delegat til FNs generalforsamling (1975 og 1981). Til tross for at SV i hennes stortingsperiode hadde den laveste oppslutning i partiets historie, var Hanna Kvanmo på samme tid en av venstresidens mest markante politikere. Hun oppnådde på 1980-tallet stor personlig popularitet, også utenfor eget parti. I en leseravstemning i Dagbladet i 1985 ble hun kåret til den norske kvinnen flest beundret.
Hanna Kvannmo meldte seg 18 år gammel, i 1944, til tjeneste som frontsøster for Tysk Røde Kors og arbeidet som sykepleier på østfronten, hvor hun pleiet soldater fra både Norge, Tyskland og øvrige skandinaviske og baltiske land. I krigens siste dager var hun i Berlin. Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, i 1948 dømt for landssvik, da pleie av stridende regnes som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders betinget fengsel og ti års tap av statsborgerlige rettigheter. Høyesterett opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i 1958. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på Genève-konvensjonene.
Da hun ble valgt inn på Stortinget i 1973 kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I 1990 skrev hun boken Dommen, som fortalte om hennes grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret.
Hanna Kvanmo vokste opp på Seljestad som nå er en bydel i Harstad, som barn av en fraskilt mor. Som voksen ble hun selv enslig mor, men giftet seg med Bjarne Kvanmo i 1952. Hun fikk to sønner og en datter.
Kvanmo døde i sitt hjem i Arendal 23. juni 2005, etter en tids sykdom.
Kvanmo snakket flytende tysk og engelsk.
[rediger] Bibliografi
[rediger] Eksterne lenker
- http://gammel.viover60.no/lesestoff/reportasjer99/kvanmo.html
- http://www.hftv.no/HANNA%20KVANMO.pdf - intervju ved Kjell Pihlstrøm (pdf)
