Hatt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En hatt er et hodeplagg som vanligvis brukes utendørs og består av en hattepull (topp) og en liten eller stor brem nederst. Hatter fins i uttallige uførelser for både kvinner og menn og har spilt en viktig rolle i mote- og drakthistorien i de fleste kulturer. Hatter har vært både praktiske plagg til beskyttelse mot sol, regn og kulde, men er også blitt brukt som pynt eller for å markere yrkesmessig, sosial, militær eller religiøs posisjon. Ordet hatt kan også brukes om noe hatteliknende, for eksempel deksler på skorsteiner, såkalte pipehatter, eller den øverste, flate delen av fruktlegemet på visse sopper.
Hattemakere kan også kalles modister, særlig hvis de lager damehatter. Hatter kan lages av mange slags lette materialer, oftest filt, men også lerretsstoffer eller flettverk. Finere flosshatter kan være laget av silke som er trukket stramt rundt en pappkjerne.
[rediger] Forskjellige slags hatter og hodeplagg
De fleste hatter er oppkalt etter utførelsen, bruken eller brukeren, for eksempel filthatt, bulehatt, vinterhatt, strandhatt, damehatt, kunstnerhatt, yankeehatt, pilegrimshatt, rallarhatt, sjørøverhatt, gangsterhatt og så videre. I tillegg er det en svært stor mengde forskjellige hatter med egne navn, blant annet som del av folkelige og lokale drakttradisjoner, historisk mote eller religiøse og militære draktskikker. Skillet mellom myke luer og større, stivere hatter er flytende.
|
|
[rediger] Se også
- Hodeplagg
- Mote
- Lue - hue - topplue- frygisk lue - hylk - pileus - fallhatt - kalott - jakobinerlue - helveteslue
- Skaut - koneskaut - konelin - kyse - øyse - fald - hijab - slør
- Fontange (hårkappe med høy front)
- Turban - paggri - ao dai Khan dong
- Hette - chaperon - kaprun - finlandshette
- Krone - diadem - tiara
- Hjelm - uniform
- Hattepynt - plumage - hattebånd - kokarde
- Modist - hattemaker - skabilken