Heinrich Brüning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dr. Heinrich Aloys Elisabeth Maria Brüning (født 26. november 1885 i Münster, død 30. mars 1970 i Norwich, Vermont, USA) var en tysk politiker fra det katolske senterpartiet. Han var Tysklands 21. rikskansler fra 1930 til 1932, da han ble etterfulgt av Franz von Papen.
Han studerte historie, jus og nasjonaløkonomi ved forskjellige tyske universiteter og ved London School of Economics, og tjenestegjorde i første verdenskrig som offiser. I 1925 ble han innvalgt i riksdagen for det katolske senterpartiet, hvor han representerte Breslau i Schlesien. I 1929 ble han partiets formann. Han ble regnet for å tilhøre høyrefløyen innen sentrumspartiet.
Anerkjent for sin finansielle innsikt ble han utnevnt til rikskansler etter at den sosialdemokratiske regjeringen til Hermann Müller kollapset i 1930. Hans forslag til å løse den krisen landet befant seg i som følge av den økonomiske depresjonen, høyere skatter og budsjettkutt, ble imidlertid avvist av riksdagen, og ble først satt i verk da president Hindenburg begynte å regjere ved dekreter basert på § 48 i Weimar-forfatningen. Tiltakene var imidlertid uten den ønskede effekt, og Brüning gikk av som kansler.
I 1934 flyktet han fra Tyskland for å unnslippe Adolf Hitlers forfølgelse av sine politiske motstandere. Han dro først til Storbritannia, og senere til USA, hvor han ble professor ved Harvard-universitetets School of Business Administration. Han reiste tilbake til Tyskland først i 1952, og døde i 1970 i USA, uten å ha klart å gjenoppta en politisk karrière.
I eksil skrev han sine memoirer fra perioden 1918-1934.
[rediger] Brünings første kabinett, mars 1930 - oktober 1931
- Heinrich Brüning (Z) - kansler
- Hermann Dietrich (DDP) - visekansler og økonomiminister
- Julius Curtius (DVP) - utenriksminister
- Joseph Wirth (Z) - innenriksminister
- Paul Moldenhauer (DVP) - finansminister
- Adam Stegerwald (Z) - arbeidsminister
- Johann Viktor Bredt (Økonomipartiet) - justisminister
- Wilhelm Groener - forsvarsminister
- Georg Schätzel (BVP) - postminister
- Theodor von Guérard (Z) - transportminister
- Martin Schiele (DNVP) - fødevareminister
- Gottfried Treviranus (Det konservative folkepartiet) - minister for okkuperte områder
Endringer
- 3. mai 1930 - Bredt går av som justisminister og etterfølges av Curt Joël
- 26. juni 1930 - Dietrich etterfølger Moldenhauer som finansminister. Dietrich etterfølges som økonomiminister av Ernst Trendelenburg.
- 1. oktober 1930 - Med ententens evakuering av Rheinland blir Treviranus minister uten portefølje
[rediger] Brünings andre kabinett, oktober 1931 - mai 1932
- Heinrich Brüning (Z) - kansler og utenriksminister
- Hermann Dietrich (DSP) - visekansler og finansminister
- Wilhelm Groener - innenriksminister og forsvarsminister
- Hermann Warmbold - økonomiminister
- Adam Stegerwald (Z) - arbeidsminister
- Curt Joël - justisminister
- George Schätzel (BVP) - postminister
- Gottfried Treviranus (Det konservative folkepartiet) - transportminister
- Martin Schiele (Den kristne statens folkeparti) - fødevareminister
Endringer
| Forgjenger: Hermann Müller |
Tysklands kansler |
Etterfølger: Franz von Papen |
| Forgjenger: Julius Curtius |
Tysklands utenriksminister |
Etterfølger: Konstantin von Neurath |
