Hermeneutikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermeneutikk (gresk: hermeneuein, «å forklare») er en filosofisk retning og omtalt som historiefagets vitenskapsmetode og er fortolkning og læren om fortolkning.. Hermeneutikk er kort sagt en systematisk teori om tolkning og utlegning av tekster. Er senere også blitt brukt som en forståelseslære, se Martin Heidegger, Hans-Georg Gadamer og Jürgen Habermas og konstruktivisme.
Kommer av det greske ordet hermeneuein – å uttrykke eller uttale, å utlegge eller forklare og å oversette eller fortolke. Begrepet er knyttet til den greske guden Hermes. Han var ikke bare gudenes budbringer, men også den som uttrykte, forklarte og fortolket budskapet.
Innhold |
[rediger] Hva dekker begrepet hermeneutikk?
Både tolkningspraksis og tolkningsteori, i bredere/allmenn og smalere/spesiell forstand. Enhver tekstanalytisk metode er en hermeneutisk metode. Enhver overveielse over hva tolkning er, hva forståelse er og hvordan en tekstanalyse skal gripes an – alt dette er eksempler på en hermeneutisk overveielse. Hermeneutikk har siden oldtiden hatt å gjøre med bindeleddet mellom Gud og mennesker eller mennesker i mellom. Hermeneutikk er ingen metodelære, men en teori om hva tekstforståelse er,
[rediger] Den hermeneutiske sirkel
Det viktigste begrepet innen hermeneutikken kalles Den hermeneutiske sirkel eller den hermeneutiske spiral. Alle former for forståelse henger sammen med den kontekst eller situasjon det skal forstås innenfor. Konteksten er ikke en fast, objektiv ramme, men varierer - avhengig av personen som skal gjøre fortolkningen. Som fortolker tar man med seg egne erfaringer og kriterier inn i tolkningsprosessen. Man skaper altså selv den konteksten som noe skal forstås innenfor. Forventinger og fordommer spiller inn.
For å forstå noe må vi alltid tolke delene ut fra en forhåndsoppfatning/førforståelse av den helheten delen hører til. Delene forstås og fortolkes ut fra helheten – og helheten forstås og fortolkes ut fra delene. Altså som en sirkel eller spiral, med et gjensidig utvekslingsforhold mellom deler og helhet. Slik forandres og utvides vår oppfatning og forståelse av delene og helheten gjennom tolkningsprosessen. Å finne meningen med et verk kan også sies å være knyttet til forfatteren/personen bak verket.
