Hertug Frederik av Normandie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hertug Frederik av Normandie er en fransk roman som tilhører den høviske litteraturen og Kong Arthur tradisjonen, skrevet antakelig en gang på 1200-tallet. Romanen har ofte blitt betegnet som en satire på ridderkulturen. Forfatterens og originaltittelen har dessverre ukjent, noe som skyldes at de franske utgavene og den tyske oversettelsen har gått tapt. Allikevel kjenner man til innholdet i historien, takket været at den svenske utgaven (ikke første utgaven) er bevart og antakelig basert på den norske oversettelsen som igjen er oversatt fra den tyske oversettelsen.

Innhold 1 Om Hertug Frederik av Normandie 1.1 Litteære verkets historie 2 Handling 3 Tolkning 4 I Norge 5 Litterære verker som har påvirket Hertug Frederik av Normandie 6 Illustrerte utgaver 7 Referanser

[rediger] Om Hertug Frederik av Normandie

[rediger] Litteære verkets historie

Hertug Frederik av Normandie ble antakelig skrevet en gang på 1200-tallet. Det vet man av to spesielle grunner. For det første referer verket til mange hendelser og personer som man finner i Chrétien de Troyes verker, spesielt i Gralsfortellingen som ble utgitt etter Troyes død i 1190. For andre vet man at verket ble oversatt til svensk i Norge av dronning Eufemia, konen til kong Håkon V Magnusson, antakelig rundt 1308. Det man vet av historien om Hertug Frederik stammer i dag fra senere svenske utgaver av den originale svenske utgaven. Den originale svenske utgaven, som antakelig var basert på den norske utgaven som igjen var basert på den tyske utgaven, har i likhet med den norske, tyske og den franske originalutgaven gått tapt. Av den grunn kjenner man dessverre ikke til navnet på forfatteren, oversetteren og verkets originale navn.

[rediger] Handling

Romanen starter med at hertug Frederik av Normandie og hans følge er ute på jakt. Plutselig ser den en hvit hjort som løper forbi og hertug Frederik legger på sprang etter dyret. Dyret før han til et fjell, der han møter dvergkongen Malmrit. Malmrit ber hertugen om hans hjelp for å beskytte sitt rike mot de andre adelige dvergene som gjør opprør mot den mektigske dvergen i dvergens verden. Hertug Frederik svarte ja på dvergkongens ønske og blir med han inn i fjellet og dvergenes rike. Etter å ha vunnet mot dvergene sammen med dvergkongen og takker nei til alt gull som belønning, mottar han en ring med fire steiner som gjør bæreren usynlig samt beskytte han mot jernvåpen, vann og ild.

[rediger] Tolkning

Romanen har blitt betegnet på mange måter som en satire på ridderkulturen og mye tyder på at forfatteren hadde dette delvis på tankene at dette skulle være en slags satire eller parodi på dette. Det tydeligste eksempelet på dette er hertug Frederiks nei til den gullgaven som dvergkongen Malmrit vil gi han for hjelpen hertug Frederik ga han i nød, som av mange er betegnet nesten som Bernhard Shaws nei til Nobelprisen i litteratur. I følge den høviske litteraturen er det uhøvisk å ikke ta imot en gave som blir tilbudt deg, i samme grad som man ikke hjelper en jomfru i nød.

[rediger] I Norge

I Norge ble romanen første gang gitt ut i 1988 på Aschehoug forlag (med hjelp fra Akershus Slotts Venner) oversatt av Olaug Berdal med etterord av Helge Nordahl. Romanen skal vist nok også ha vært en av de tre Eufemiavisene fra fransk middelalderlitteratur som ble oversatt til norsk rundt 1308 i Norge av Håkon V Magnussons tyskfødte dronning Eufemia.

[rediger] Litterære verker som har påvirket Hertug Frederik av Normandie

• Antikke romaner
• Tusen og en natt
• Erec og Enide av Chrétien de Troyes (1170)
• Yvain Løveridder av Chrétien de Troyes (1177-1179)
• Gralsfortellingen av Chrétien de Troyes (1190)

[rediger] Illustrerte utgaver

• 1988 - oversatt av Olaug Berdal og illustrert av Ulf Aas. Aschehoug forlag.

[rediger] Referanser

• Introduksjon til romanen «Gralsfortellingen», skrevet av professoren Helge Nordahl.