Eufemiavisene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eufemiavisene er betegnelsen på tre høviske ridderromaner i verseform, skrevet på svensk ved det norske hoffet på begynnelsen av 1300-tallet. Visene er oppkalt etter den norske dronninga, Eufemia av Arnhem, gift med Håkon V Magnusson. Foranledninga til at visene ble laga, var at det svenske og norske kongehuset hadde inngått forlovelse mellom Eufemia og Håkons ett år gamle datter Ingebjørg og den tjue år eldre hertug Erik. Dronning Eufemia - som var opptatt av å dyrke kontinental kultur ved de nordiske hoffene - fikk overført tre franke og tyske 1100-tallsromaner i den høviske sjangeren til knittelvers, og sendte dem til sin tilkommende svigersønn for å pleie forbindelsen.
De tre visene har tittelen Herr Ivan lejonriddaren (1303), Hertig Fredrik av Normandie (1308) og Flores och Blanzeflor (1312).
Eufemiavisene viser spor etter påvirkning fra middelalderballader, og disse sikkert daterte visene er blitt brukt til å spore opprinnelsen til den nordiske middelalderballaden. Den svenske balladeforskeren Bengt R. Jonsson hevder at balladen må ha vært på moten ved det norske hoffet på den tida da Eufemiavisene ble til, og han framsetter den teorien av balladesjangeren er skapt i norske hoffkretser på slutten av 1200-tallet, etter franske forbilder.
