Hippocampus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hippocampus er en struktur medialt i tinninglappen i storehjernen, som har funksjoner knyttet til hukommelse og romlig orientering. Navnet er fra latin, og betyr sjøhest, hvilket gjenspeiler hippocampus' utseende når en ved disseksjon lager horisontale snitt. Dersom hippocampus skades, f.eks ved Alzheimers sykdom, mister man evnen til å huske nye "episoder av livet" (amnesi), selv om minner fra lengre tid tilbake huskes som normalt.
Man kan si denne hjernedelen stort sett tar seg av hukommelsen vår. Den stokker om og lagrer inntrykkene som hele tiden strømmer inn fra sansene våre. Når alle sanseinntrykkene har blitt til fulle minner sender hippocampus dem til hukommelsen hvor de kan bli tilbakehentet fra siden.
Hippocampus kan altså brukes som et lagringssenter i hjernen før e endelige minnene lagres andre steder i hjernebarken. Folk med skader i Sjøhesten sin kan derfor huske gamle minner, men ikke lagre nye, slik at hele kortidsminnet opphører.
Det er to system som brukes for å bringe tilbake minner, nemlig Gjenkjenning og Gjenkalling. Gjenkjenning er det enkleste systemet, det er det vi bruker når vi kjenner igjen for eksempel et ansikt eller et navn. Mens gjenkalling er derimot mer avansert, krever flere koblinger og er når vi selv skal koble sammen ansikt, og selv skal gjenkalle et navn.
Alle kan i midlertidig trene opp Sjøhesten sin til å bli større, noe so drosjesjåfører og mange sportsfolk må. En maler eller kontormann vil som regel ha mindre hippocampus enn drosjesjåfører, fordi de anstrenger seg mindre for å hele tiden huske det og det og trekke superraske konklusjoner.
Hippocampus er et veldig følsomt senter i hjernen, og ved oksygenmangel går den ut av drift. Derfor kan hukommelsestap forekomme når man svimer av eller er lenge uten oksygen. Ved hjertestans er det f.eks. det første som slutter å virke.
