Historia ecclesiastica gentis Anglorum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Historia ecclesiastica gentis Anglorum («Anglerfolkets kirkelige historie») er Beda den ærverdiges hovedverk. Det er i fem bind og var ferdig i 731. Verket kalles av ham selv for kirkehistorie, men det dekker langt mer enn tittelen skulle tilsi. Fordi historien om kirken i England fram til hans tid i stor grad dreide seg om misjonsvirksomhet, der kongene ble helt sentrale, skriver han mye om politikk, krigføring og annet, og er derfor en av de viktigste kildene til kunnskap om de angelsaksiske kongedømmene.
Dersom man bedømmer ham ut fra moderne kriterier for historieskriving faller han gjennom. Han har en tendens til å legge allegoriske tolkninger i mye av det han skriver om, og han var godtroende når det gjald mirakuløse hendelser. Samtidig har han samlet en stor mengde viktige opplysninger om tiden han skriver om, og sammenholdt med andre kilder og arkeologiske funn er det tydelig at han hele tiden etterstrever nøyaktighet i det han skriver, og verket regnes som en av de mest troverdige kilder fra tidlig middelalder.
De første kapitlene er sammensatt fra tidligre kilder, som pavelig brev og det andre forfattere måtte ha nevnt om England. I tillegg er det lagt inn legender og muntlige overleveringer. Fra kapittel 22 og utover dekker han tiden etter at misjonærbiskopen Augustin kom til England i 596, og han har da bedre kildemateriale. Han gjorde mye arbeid for å få tak i kildene, og det er tydelig at han for denne perioden var mer forsiktig med å bruke muntlige overleveringer når han hadde et alternativ.
