Hjalmar Andersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen (født 12. mars 1923) er en tidligere norsk skøyteløper. Han representerte Trondheims-klubben Falken.

Hjalmar Andersen debuterte i 1946, og ble juniormester i 1947. (Juniorklassen var frem til 1960-tallet avhengig av prestasjoner, ikke alder.) Han var med som reserve i OL i 1948. Det store gjennombruddet kom med sølvmedalje sammenlagt og verdensrekord på 10 000 m i EM 1949. Han vant NM, EM og VM i 1950, –51 og –52, og tok gull på 1 500, 5 000 og 10 000 m i OL 1952 i Oslo. Han satte verdensrekorder på 5 000 og 10 000 m, siset gang med 16.32,6 på Hamar før OL 1952 (en rekord som ble regnet som «uslåelig» frem til 1960). Han vant over 50 seire på rad på 5 000 m.

Etter et hvileår gjorde han comeback i 1954, og tok sølv i EM. Han la opp som topputøver etter sin tredje OL-deltagelse i 1956, men fortsatte med aktiv idrett (roing) inn på 1960-tallet. Han var også en dyktig sykkelrytter, og ble tildelt Egebergs Ærespris i 1951. Han trente de svenske skøyteløperne før OL 1960.

«Hjallis» er en av Norges mest populære idrettsutøvere noensinne, og en populær underholder etter at idrettskarrieren var over. Han har utgitt flere bøker, både minner fra idrettskarrieren og rene humorbøker.

[rediger] Personlige rekorder

43,7 - 1.30,6 - 2.16,4 - 4.49,6 - 8.06,5 - 16.32,6

[rediger] Se også

• Liste over mestvinnende vinterolympiere
• Liste over norske mestvinnende vinterolympiere

[rediger] Eksterne lenker

• Om Hjalmar Andersen på SkateResults.com