Hollekim-saken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hollekim-saken eller «mysteriet Hollekim» er en av Norges mest omtalte mordgåter, og startet lørdag 18. januar 1958. Da forsvinner frisørdamen Astrid Aardal fra sin bopel ved Skjoldskiftet i Fana ved Bergen. Hun blir meldt savnet, men senere ikke funnet.
I 1963 tilstår Sigurd Hollekim å ha tatt livet av henne, men hans forsvarsadvokat, Alf Nordhus, mener at tilståelsen er falsk, og Hollekim blir frikjent av retten.
Saken er fremdeles et mysterium.
Innhold |
[rediger] Historien
I 1958 leier frisørdamen Astrid Aardal lokaler på gården som ekteparet Hollekim forpakter. Ekteparet melder henne savnet, og meddeler politiet at hun forsvant fra gården den 18. januar 1958 med en bag med penger (kr. 33 000,-) som hun skulle bruke til å betale en gjeld. Politiet behandler saken som en ordinær savnetmelding.
Etter over fem år uten noen spor etter forsvinningen, og etter at familien til Astrid Aardal har presset på for at noe må gjøres, bestemmer politiet seg for å se nærmere på saken. Politiadjutant Øystein Djuvik får oppgaven høsten 1963. Djuvik mener at det er flere ting i forklaringen til ekteparet Hollekim som ikke stemmer. Etter å ha foretatt undersøkelser mener han at Astrid Aardal umulig kan ha hatt så mye penger i kontanter som kr. 33 000,- (tilsvarer ca. kr.340 000,- i 2006) Han innkaller Sigurd Hollekim til avhør, og sier at politiet ikke tror på forklaringen hans. Hollekim er på dette tidspunktet separert fra sin kone.
[rediger] Tilståelsen
Den 9. oktober 1963 tilstår Sigurd Hollekim å ha tatt livet av Astrid Aardal. « - Jeg skal legge alle kortene på bordet», sier han. Han forteller at han var kommet i gjeld til frk. Aardal, og skyldte henne mellom kr. 15 000 og kr. 20 000,-. Drapsdagen skulle han betale første avdrag, kr. 4 000,-, men hadde ikke pengene. Han lurer frk. Aardal med seg opp på låven under påskudd av at han trenger hjelp. Der slår han henne først bevisstløs med en slegge, og kveler henne deretter. To dager senere brenner han liket på et bål.
Politiet anser saken som oppklart. De mangler riktignok et lik, men de har en tilståelse og et motiv for drapet.
[rediger] Ektefellen blir siktet for medvirkning
Den tidligere ektefellen innrømmer i avhør at hun visste om drapet, men hevder at hun først fikk vite det dagen etter at det skjedde, da ektemannen fortalte henne det på sengekanten. Politiet mener at hun ikke er så uskyldig som hun hevder, og pågriper henne den 12. oktober 1963 og sikter henne for medvirkning til drap. Hun blir varetektfengslet den 14. oktober.
[rediger] Nabolagets reaksjoner
Arrestasjonene kommer helt overraskende på hele nabolaget. Sigurd Hollekim er godt likt av alle. Han er kjent for å være svært strevsom, med tre jobber for å forsørge familien med fire barn. I tillegg til gårdsdriften er han anleggsarbeider og forsikringsagent. Arbeidsdagen starter gjerne klokken fire om morgenen og avsluttes ikke før sent på kvelden.
Hans tidligere ektefelle får ikke de samme gode skussmål. Uansett hvor mange penger ektemannen klarer å tjene, mener naboene at hun bruker mere. Ektemannen blir også ofte kommandert ut av hjemmet av hensyn til frisørforretningen til Astrid Aardal, og han kan da bli tilbudt et vaskevannsfat på trappen, etter at han kommer hjem fra anleggsarbeidet og før han igjen må ut på arbeid på gården.
[rediger] Endret forklaring
Under den videre etterforskningen fastholder Hollekim tilståelsen av drapet, men endrer forklaringen om hvordan han ble kvitt liket. Han hevder nå at han parterte liket på gården, og kjørte det med hest og kjerre til Flesland flyplass, hvor det pågikk anleggsarbeid, og dumpet det i fyllingen på flyplassen. Han sier at liket ligger under asfalten på flyplassen. Politiet beslutter å grave opp deler av rullebanen, og et omfattende gravearbeid blir iverksatt i november 1964, men noe lik blir ikke funnet.
Sigurd Hollekim var ingen vanlig fange som man fryktet skulle rømme. Da Hollekim ble kjørt til Flesland for å vise politiet hvor han hadde dumpet liket, satt han alene i baksetet på politibilen. Han ble eskortert av to etterforskere, den ene satt bak rattet, den andre i passasjersetet foran.
Gravearbeidet på flyplassen kostet ca. kr. 100 000,- (tilsvarer ca. kr. 870 000,- i 2006).
[rediger] Forsvareren går mot sin klient
Sigurd Hollekims forsvarer, Alf Nordhus, varsler allerede før hovedforhandlingene starter i Gulating lagmannsrett at han vil gå imot sin klients tilståelse og kreve frifinnelse.
[rediger] Rettssaken
Rettssaken starter i april 1965 og varer i fire uker. Sigurd Hollekim fastholder tilståelsen. Alf Nordhus går imot sin klient, og hevder at han ikke får saken til å rime. Han mener at det ligger i Sigurd Hollekims natur å påta seg all skyld. Han forteller at i de møtene han har hatt med den tiltalte i Bergen kretsfengsel har Hollekim aldri vært opptatt av sin egen skjebne, men hele tiden hatt bekymringer for sin tidligere kone, og for de fire barna. Han har også hatt bekymringer for de utgifter han påførte samfunnet ved å grave opp flyplassen.
Sigurd Hollekim er sterkt religiøs, og Nordhus mener at han har levet seg inn i en slags Jesus-rolle, og at tilståelsen må sees i denne sammenheng. Sigurd Hollekim protesterer ikke på det Nordhus hevder.
Den tidligere konen endrer sin forklaring i retten, og hevder nå at hun ikke kjente noe til drapet. Hun lanserer nå flere teorier om forsvinningen.
[rediger] Frikjennelsen
Den 14. mai 1965 svarer lagretten «nei» på alle skyldsspørsmål.
Eks-konen gråter av glede. Også i Hollekims alvorlige ansikt bryter det fram et smil.
På trappen utenfor tinghuset kommer Hollekim med en ny tilståelse:
« - Jeg har ingen penger å betale deg med», sier han til Alf Nordhus.
« - Ingen grunn til å føle dårlig samvittighet for det», svarer Nordhus.
Alf Nordhus fikk blomster av Hollekim etter frifinnelsen. På kortet fra Hollekim sto det: «Takknemlig for sakens utfall som skyldes fantastisk forsvarsinnsats, føler trang til å sende en liten hilsen og velger da å si det med blomster!»
[rediger] Senere
Saken er aldri blitt oppklart, og fremstår som en av det tyvende århundrets største kriminalgåter.
Fru Hollekim krevde erstatning for uberettiget varetektfengsling, og ble tilkjent kr. 25 000,- (tilsvarende ca. kr. 205 000,- i 2006 ) i erstatning den 21. oktober 1965 av Gulating lagmannsrett. Sigurd Hollekim krevde ingen erstatning.
Sigurd Hollekim giftet seg på nytt og bosatte seg på Sørlandet. Han døde i 1999, 80 år gammel.
