Hvithval
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hvithval | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Delphinapterus leucas |
| Norsk(e) navn: | hvithval, hvitfisk, beluga |
| Hører til: | narhvaler, tannhvaler, hvaler |
| Habitat: | vann |
| Utbredelse: | se kartet |
 utbredt i Arktis |
|
Hvithval (Delphinapterus leucas), også kalt hvitfisk og beluga, er en tannhval som tilhører narhvalfamilien, en liten familie som består av kun to slekter med en art i hver.
[rediger] Beskrivelse
Hvithvalen blir ca. 3-5 meter lang og veier normalt 1350-1500 kg. Omkring 50 prosent av vekten er fett, og spekklaget er i snitt ca. 10 cm tykt. Hannene er gjerne noe større enn hunnene. Den viktigste føden er blekksprut, krepsdyr og fisk (særlig torsk).
Hodet er rundt og nesten uten antydning til nebb. I hver underkjevehalvdel er det åtte til ti tenner. Kroppsfargen skifter med alderen. Ungene er grå eller svarte, men får senere blå eller gulaktige flekker for så å bli hvite i 4-5-årsalderen.
[rediger] Atferd
Hvithvalen opptrer i flokker som kan bestå av alt fra noen få til flere tusen individer, selv om flokker på mer enn 200 dyr er sjelden å se. Den oppholder seg for det meste i vann med en temperatur på mellom 8 og 10 grader Celsius, og er ofte å se i fjorder og tett opp til kysten.
Hunnene blir kjønnsmodne i 4-7 års alderen, mens hannene blir det i 7-9 års alderen. Paringstiden er normalt i perioden fra slutten av februar til begynnelsen av april. Etter at hunnene begynner å pare seg får de i snitt en unge hvert tredje år, inntil de når tjueårene. Da slutter de å reprodusere. Drektighetstiden er ca. fjorten måneder. Hunnene kan normalt leve til de blir omkring 32 år gamle, mens hannene kan bli omkring 40 år.
Hvithvalen har en særegen måte å kommunisere på, som har gitt den tilnavnet «havets kanarifugl», fordi lydene kan minne om en kanarifugl.
[rediger] Kilder
