Fisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fisk
Tidligere vitenskapelig navn:	«Pisces»
Fisk har i eldre systematikk vært i bruk som en kunstig samlebetegnelse for de følgende gruppene: bruskfisker kvastfinnefisker lungefisker niøyer slimåler strålefinnede fisker
Sammen med landlevende virveldyr utgjør de virveldyr.

Fisk er primært vannlevende virveldyr. Det fins nærmere 30 000 fiskearter, med noen flere representanter for havlevende arter enn for ferskvannsarter. Fisk fordeler seg på de følgende gruppene: bruskfisker, kvastfinnefisker, lungefisker, niøyer, slimåler og strålefinnede fisker.

Fiskene var de første dyrene med virvelsøyle, og oppsto for mer enn 500 millioner år siden. De fleste fiskene har sanser som syn, hørsel, luktesans, følesans og smakssans i likhet med landdyr. I tillegg har de fleste fiskene andre sanser som feks sidelinjeorgan som oppfatter vibrasjoner og endringer i vanntrykk.

Fisker er vekselvarme (det vil si at kroppstemperaturen er lik temperaturen til vannet den svømmer i). Noen fiskearter prøver å påvirke kroppstemperaturen feks ved å oppsøke varmere eller kaldere vann. Andre arter kan påvirke temperaturen ved å skifte farge (mørke/lyse) vha pigmenter. Enkelte arter utnytter også varmen som produseres av musklene når de er aktive til å øke kroppstemperaturen.

I dagens systematikk har man gått bort ifra å sammenfatte kvastfinnefisker, lungefisker og strålefinnede fisker som beinfisker fordi en slik gruppe er kunstig – lungefisker er f.eks. nærmere beslektet med landlevende virveldyr enn med andre beinfisker. Av samme grunn regner man ikke lenger fisker som noen egen gruppe i systematikken: Også f.eks. bruskfisker står de landlevende virveldyrene nærmere enn niøyene.