Ibrahim Rugova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ibrahim Rugova (1944-2006)

Ibrahim Rugova (født 2. desember 1944 i landsbyen Cerrcë i nærheten av byen Burim, død 21. januar 2006 i Priština) var president i Kosovo. Han fikk diagnosen lungekreft på slutten av 2005, og døde 21. januar året etter.

Han var leder for partiet Lidhja Demokratike e Kosovës (LDK), Kosovos demokratiske liga.

[rediger] Biografi

Ibrahim Rugova ble født den 2. desember 1944 i landsbyen Cerrcë, beliggende i kommunen Istok / Istog i Kosovo.

Den 10. januar 1945 ble hans far, Ukë Rugova og hans besterfar på farssiden, Rrustë Rugova summarisk henrettet av jugoslaviske kommunister.

Han fullførte gymnaset i Peć / Pejë (Peja) i 1967, for så å bli uteksaminert fra Det filosofiske fakultet ved Universitetet i Priština i 1971. Rugova tilbrakte et akademisk år ved École Pratique des Hautes Études i Paris 1976-77 hvor han fordypet seg i litteratur, spesielt litterær teori. I 1984 oppnådde han doktorgrad (Ph. D.) i litteratur ved Universitetet i Priština.

Hans forfatterskap omfatter ikke mindre enn 10 bøker og han har vært redaktør for flere tidsskrift. Rugova ble valgt til president for Kosovos forfatterforening i 1988. Det skulle vise seg å bli en sterk kjerne i opposisjonen mot det undertrykkende kommunistiske regimet i Kosovo

Som en åpenhjertig intellektuell ble han den 23. desember 1989 valgt til partileder (president) for Kosovos demokratiske liga (LDK), det første politiske partiet i Kosovo som direkte utfordret det regjerende kommunistiske styret. Under Rugovas lederskap ble det juridiske rammeverket for institusjonaliseringen av Kosovos uavhengighetsbestrebelser lagt.

Provinsens autonomistatus ble opphevet den 23. mars 1989 og parlamentet ble av serbiske myndigheter suspendert i juli 1990. Albanerne i Kosovo erklærte Republikken Kosovo opprettet den 2. juli 1990. I Kačanik ble en grunnlov som definerte Kosovo som en suveren stat innenfor den jugoslaviske føderasjon vedtatt den 7. september 1990. Ibrahim Rugova aktet å gå med ett rød skjerf om halsen helt til Kosovo ble en selvstendig republikk

Kosovoalbanerne gjennomførte en folkeavstemning om uavhengighet og suverenitet i slutten av september 1991 (26.-30. september). Av 914 802 avgitte stemmer stemte 913 705 for uavhengighet (99.87 %), 164 stemte mot mens 933 stemmer ble erklært ugyldige. Den 2. september 1991 vedtok parlamentet til Republikken Kosovo en resolusjon hvor Kosovo proklameres å være en suveren og uavhengig stat. En av Jugoslavia erklært illegal "skyggeregjering" ble deretter innsatt 21. oktober 1991. Uavhengighetsproklamasjonen ble internasjonalt kun anerkjent av Albania.

På 1990-tallet boikottet kosovoalbanerne jugoslaviske og serbiske valg med begrunnelse at de ville legitimere Milošević-regimet og i alle tilfeller trolig bli forfalsket.

I stedet avholdt de separate flerpartivalg til parlament og presidentvalg 24. mai 1992. LDK og Ibrahim Rugova vant en overveldende seier. Han ble gjenvalgt i mars 1998. LDK boikottet den serbiske administrasjonen og etablerte sitt eget system med sykehus, skoler og skattlegging.

I 1999 ble Rugova kidnappet og bortført til Beograd, der ble han "vist fram" på fjernsyn sammen med Slobodan Milošević. Noen uker senere annonserte serbiske medier at han hadde undertegnet en "fredsavtale" med Serbias president, Milan Milutinović.

Fra 1999 styres provinsen Kosovo av FN. Rugovas parti, LDK vinner valget i 2000 og ble i 2002 utnevnt til Kosovos president av Kosovoforsamlingen.

Den 15. mars 2005 sprengte en bombe i et søppelspann like ved der Rugova passerte i Prishtina. Imidlertid unnslapp han uskadd.

Han døde av lungekreft 21. januar 2006 etter noen måneders sykdom. Han var kjent som kjederøyker (storrøyker). Nærmere en halv million mennesker deltok i begravelsen den 26. januar 2006

Ibrahim Rugova etterlot seg hustruen Fana, sønnene Mendim og Ukë og datteren Teuta.

Han møtte de fleste vestlige toppledere gjennom sitt virke og har mottatt en rekke internasjonale priser og utmerkelser, bl.a. Sakharovprisen i 1998, tildelt av Europaparlamentet for hans fredslinje i det politiske arbeidet.

Han var æresborger i de italienske byene Venezia, Milano og Brescia.