Informasjonsarkitektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Informasjonsarkitektur (IA) er kunsten og vitenskapen om informasjonsorganisasjon. Målet med informasjonsarkitektur er at informasjon skal bli lett å finne og bruke. Termen informasjonsarkitektur er oftest brukt om strukturering og klassifikasjon av digitale dokumenter, for eksempel Web-sider eller intranett, men den kan defineres på en mer generell måte for å inkludere systematisering og organisering av store mengder data også i programmering eller teknisk skriving.

Utøverne av informasjonsarkitektur kalles informasjonsarkitekter. Et firma kan miste kunder eller treff om det er vanskelig å navigere rundt på siden. I bedriftsdelen av informasjonsarkitektur vil de ansatte miste effektiviteten om intranettet er dårlig planlagt, vi har derfor informasjonsarkitekter som kan hjelpe oss med dette. De bruker kunnskaper og ferdigheter fra bibliotek- og informasjonsvitenskap, som beskjeftiger seg mest med klassifikasjon av dokumenter for å muliggjøre søking og gjenfinning. Mange skoler for bibliotek-og informasjonsvitenskap tilbyr nå kurs i informasjonsarkitektur. Informasjonsarkitektens rolle er å:

• sørge for at Web-sidens hensikt og visjon er tydelig;
• få frem sidens innhold og funksjonalitet – hva finnes her og hvordan brukes det?;
• spesifisere gjenfinningsmuligheter – hvordan å finne informasjon;
• planlegge for fremtidig vekst og utvikling – legge til rette for eventuelle forandringer.

[rediger] Informasjonsarkitektur og Internett

[rediger] Informasjonsarkitektur på World Wide Web

Den moderne informasjonsarkitekturen, med fokus på WWW og Web design, ble popularisert av boken Information Architecture for the World Wide Web av Louis Rosenfeld og Peter Morville (først utgitt i 1998). Det er viktig å kunne orientere seg på Internett. På en Web-side med god informasjonsarkitektur kommer det tydelig fram:

• hvor vi er – hvilken Web-side vi er på, og om hvor den er i relasjon til hovedsiden;
• hvor vi har vært – tråden vi fulgte for å komme til denne siden;
• hvor vi kan gå – hva er neste steg for å finne den informasjonen vi trenger.

Det er viktig å ta hensyn til brukerne da man planlegger en Web-side. Informasjonsarkitekter må derfor ha det klart for seg hvem som er målgruppen og hva slags behov de har. Hvis brukeren ikke finner fort fram til den informasjonen de trenger på en Web-side vil de forlate siden og prøve et annet sted.

[rediger] Utfordringer ved organisering av informasjon

Bibliotekarer har lenge drevet med organisering av informasjon, og deres kunnskaper og ferdigheter kan med fordel også brukes med informasjonsarkitur på Internett. Et problem med å organisere informasjon er flertydighet. Et ord kan bety forskjellige ting i forskjellige sammenhenger. Dette er spesielt viktig ved valg av label til en nettside.

[rediger] Brukere

Brukere av Internett går fort til en annen webside hvis de synes at en webside er forvirrende. Nettbutikker kan miste kunder på grunn av dette. Derfor er brukertesting nyttig før lansering av en større nettside. Testing er viktig for å vise sjefene i bedriften hvordan forskjellige brukere navigerer på siden. Det lønner seg å teste utkast til websider før de legges ut. Forskjellige websider vil ha forskjellige brukere, for eksempel brukerne av et nettsted om helse vil ha andre kunder enn en humorside, og informasjonsarkitekter må ta hensyn til brukergruppene.

[rediger] Innhold

Websiden til et firma eller en større bedrift bør ikke ligne for mye på konkurrentens webside. Bedriftens mål må komme tydelig frem. Det er ikke alltid at bedrifter har klare nedskrevede mål, derfor blir det da informasjonsarkitekten sin oppgave å få frem disse, samt integrere det i websiden. Hva er viktig for bedriften, foreksempel pris, kundeforhold og service?

For å lage en nettside som passer best mulig til bedriften må informasjonsarkitekten ha inngående kjennskap til innholdet som bedriften ønsker å publisere. De må ta hensyn til hvem som lager og eier innholdet, størrelsen og formatet på dokumentene, og om det er video eller bilder.

Et siste punkt som informasjonsarkitekter må ta hensyn til er Metadata. De må vite om det allerede er laget metadata som beskriver innhold eller objekter. Noe annet som er viktig er om dokumentene har blitt tagget HTML automatisk eller manuelt. Dette må vites fordi det må være en viss kontroll over innholdet i taggene, om innholdet i taggen er av god eller dårlig kvalitet.

[rediger] Trenger siden din søk?

Før du setter i gang og lager et søkesystem på din side må du stille deg noen spørsmål:

• Har siden din nok innhold til at den trenger et søk?
• Vil brukere komme til å benytte seg av søkemotoren?
• Er det bedre alternativer?

Det er vanskelig å fastslå hvor mange sider nettsiden din skal bestå av før du trenger søk. Det er nok heller sidens innhold som sier noe om du trenger søk eller ikke. Er det en teknisk support side så er det nok mer sannsynlig at søkemotoren bli brukt enn på en bankside. Hvis siden er fragmentert, eller er en slags side hvor brukeren forventer søk, bør det være en søkefunksjon. Om siden din er veldig fragamentert vil et søk i seg selv ikke være en fullstendig løsning, men den kan hjelpe siden langt på vei. Det har blitt en standard at nettsider skal ha en søketjeneste. Dette er det vanskelig å komme vekk fra samt at det er vanskelig å stå imot forventningene til publikum.

[rediger] Utfordringer fremover

Det finnes utfordringer når det gjelder både innhold og form av Websider. Språket må være utvetydig for å unngå misforståelser, og strukturen må være tydelig. Det finnes flere forskjellige måter å strukturere informasjon på, blant annet hierarkier, databasemodeller og hypertekst. For effektiv navigering på Websider er det viktig å merke sidene og teksten på en tydelig måte, med knapper merket med for eksempel ”hjem”, ”søk”, ”kontakt” ”hjelp”, ”FAQ” (Frequently Asked Questions), og ”nyheter”. Det er også viktig å kunne navigere ”frem” og ”tilbake”. På et stort nettsted med mange sider, foreksempel Wikipedia, er det viktig at organisasjonens logo er på hver side, og at navigeringsmulighetene er så like som mulig på alle sidene.

[rediger] Eksterne lenker

• The Society for the Certification of Information Architects (SCIA) – Forening sertifiserer informasjonsarkitekter, ”Enterprise”-arkitekter og IT-arkitekter. Foreningen ble stiftet i 2001 og sertifiserer folk overalt i verden.
• The Information Architecture Institute – En god ressurs for materialer om hva informasjonsarkitektur er.
• Library of The Information Architecture Institute. En frivillig organisasjon viet til å fremme informasjonsarkitektur. Stiftet i 2002, Instituttet har omtrent 900 medlemmer i over 40 land.
• Boxes and Arrows - En industripublikasjon med over 180 artikler om emnet informasjonsarkitektur.
• Interaction-Design.org – en åpenkilde Encyclopedia som dekker terminologien i emnene HCI, brukervennlighet, informasjonsarkitektur og beslektete områder.
• IA Wiki - En kunnskapsbase for emnet informasjonsarkitektur.
• Information Architecture at Web Design Reference – En stor mega-referanse (over 3,000 linker) av informasjon og artikler viet til web design og utvikling. Nettstedet dekker web standarder, informasjonsarkitektur, brukervennlighet, tilgjengelighet og andre beslektede områder. Den bruker listserv og RSS for oppdateringer.
• Information Architecture at Digital Web Magazine – En stor kilde (over 270 artikler) med artikler om web design, web utvikling og informasjonsarkitektur.
• World Wide Web Consortium – En online ressurs for webstandarder. Den inkluderer kodevalideringsverktøy og guider for fremtidig webutviklingstrender.
• Louis Rosenfeld og Peter Morville, Information Architecture for the World Wide Web (ISBN 1565922824), også kalt 'isbjørnboka'.
• Are Halland er en norsk informasjonsarkitekt, og dette er hans web-side on emnet, på norsk.