James Dean
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Byron Dean (født 8. februar 1931, død 30. september 1955) var en amerikansk skuespiller, og huskes som en av «de unge døde». Som lovende skuespiller rakk Dean kun å spille i tre større filmer før han i en alder av 24 år døde i en bilulykke i nærheten av Chlame, California. Etter hans død ble han gjenstand for en enorm idoldyrkelse.
Innhold |
[rediger] Karriere
[rediger] Første år
Da hans mor døde da han var ni år gammel flyttet han til sine besteforeldre på deres gård, ettersom faren ikke ville ha noe mer med ham å gjøre. Han så ut til å trives på gården, men ble etter hvert meget humørsyk.
[rediger] Skuespiller
Han flyttet til New York i 1950 for å bli medlem av UCLA teaterskole. Han spilte i en del TV-filmer og småroller i mindreverdige kinofilmer før han endelig ble lansert som internasjonal superstjerne i East of Eden (film) (Øst for Eden, basert på John Steinbecks roman) våren 1955. Filmen var regissert av Elia Kazan, som hadde blitt berømt noen år tidligere som regissør av A Streetcar Named Desire med Marlon Brando i hovedrollen.
[rediger] Oscar
Dean ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen i East of Eden fra 1955. Han spilte Cal Trask, den ulykkelige, moderløse unggutten som er i konflikt med sin far og bror.
Kort tid etter at East of Eden hadde premiere ble Dean kontaktet av regissør Nicholas Ray, som ville ha Dean til å spille hovedrollen i det som ble verdens første kontrovesjonelle film om ungdom, Rebel Without A Cause (Rotløs Ungdom). Dean spilte 16-årige Jim Stark, en følsom gutt som aldri fant forståelse hos noen. Filmen er nok Deans mest kjente. Det var gjennom denne filmen han ble det udødelige tenåringsidolet.
[rediger] Giganten
Dean hadde ikke en gang avsluttet filmingen av Rebel før han gikk i gang med Giant (Giganten), basert på Edna Ferbers bestselgerroman. Også her spilte Dean en rastløs unggutt, men rollen han spilte var noe annerledes enn i de to foregående filmene.
I East of Eden og Rebel Without A Cause var han ulykkelig og usikker, men godhjertet. I Giant, hvor han spiller den usympatiske og uforsonlige Jett Rink som også har brutale trekk og noen ganger kommer med rasistiske utsagn mot indianere, har skikkelsen også andre dybder. Rock Hudson spilte ranchdriveren Jordan Benedict, og Elizabeth Taylor spilte den standhaftige men godhjertede Lesslie Lynnton. Likevel er det rundt James Dean at filmen roterer, og i løpet av filmens progresjon fremstiller Dean etterhvert en mann som er dobbelt så gammel som hans reelle alder.
[rediger] Raske biler
Dean elsket racerbiler og motorsykler, men direktørene i Warner Brothers satte ikke pris på dette. De nektet ham å anvende bilene og syklene sine når han holdt på med en film. Dean, som etterhvert hadde fått rykte på seg for å være en primadonna, måtte gå med på dette ettersom Warner Brothers krevde jurdiske klausuler som «Jeg lover å ikke anvende racerbiler og motorsykler under opptak» i filmkontraktene han skrev under.
Derimot var det ingen kontrakt som forbød ham kjøre fort utenom filmingen. Rett etter at innspillingen av Giant var ferdig, ble han tilbudt hovedrollen som Rocky Graziano i boksefilmen Somebody Up There Likes Me. Hans kvinnelige motspiller skulle være hans tidligere kjæreste, Pier Angeli. Hun hadde forlatt Dean etter press fra moren til fordel for balladesangeren Vic Damone.
Men før filmingen skulle begynne reiste James Dean ut for å kjøre litt. Den 30. september 1955 kjørte han i sin nye Porsche sammen med sin bilmekaniker på vei til et bilrace han skulle delta i. Solen skinte. Det var ved femtiden om ettermiddagen. En hvit Ford kom kjørende i den andre kjørebanen. Den svingte inn til høyre. Dean klarte ikke å bremse. Bilene kolliderte.
Under en time senere ble nyheten offentliggjort. To av de tre involverte i ulykken overlevde. En døde. Mannen i den hvite Forden overlevde. Bilmekanikeren overlevde. James Dean omkom, bare 24 år gammel.
Hovedrollen for Somebody Up There Likes Me ble gitt til Paul Newman – som med denne rollen fikk sitt gjennombrudd som skuespiller.
Dean rakk ikke å oppleve premierene på sine to siste filmer. Han ble og blir stående som et av tidenes største ungdomsidoler. Hans tre filmer er blant de største i Hollywoods historie. Rebel Without A Cause hadde premiere i oktober 1955, og ble mottatt av overveldende gode kritikker. Det ble også Giant da den hadde premiere i november 1956 - og Dean vant hele seks av de ti Oscar-statuettene filmen fikk. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
[rediger] Filmer
- 1956 Giganten (Giant)
- 1955 Rotløs Ungdom (Rebel without a Cause)
- 1955 Øst for Eden (East of Eden)