Jean Villot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Villot (født 11. oktober 1905 i Saint-Amánt-Tallende, Frankrike, død 9. mars 1979 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler.
Han ble presteviet i 1930 i Roma, og fortsatte så sine studier frem til 1934. Frem til 1950 hadde han forskjellige akademiske og pastorale stillinger i Franrike, og han ble så utnevnt til apostolisk protonotar.
Villot ble i september 1954 utnevnt til titularbiskop av Vinda og hjelpebiskop i bispedømmet Paris. I desember 1959 ble han så titularerkebiskop av Bosporo, og koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i erkebispedømmet Lyon. Etter å ha vært undersekretær det Andre Vatikankonsil (1962–1964) ble han i januar 1965 erkebiskop av Lyon. Ved konsistoriet februar 1965 ble han kreert til kardinalprest.
I 1967 ble han prefekt for Kongregasjonen for konsilet (den nåværende Kongregasjonen for kleresiet), og i 1969 ble han kardinalstatssekretær og president for Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten og Administrasjonen for Den hellige stols patrimonium.
Han ledet konklavet august 1978 og konklavet oktober 1978, ettersom han var den høyest rangerte kardinal med stemmerett da dekanus for kardinalkollegiet var over 80 år gammel.
Han døde i Roma 9. mars 1979, og ble gravlagt i sin titularkirke, SS. Trinità al Monte Pincio.
Forgjenger: Pierre-Marie Gerlier |
Erkebiskop av Lyon |
Etterfølger: Alexandre-Charles Renard |
Forgjenger: Pietro Ciriaci |
Prefekt for Kongregasjonen for konsilet |
Etterfølger: John Joseph Wright |
Forgjenger: Amleto Giovanni Cicognani |
Kardinalstatssekretær |
Etterfølger: Agostino Casaroli |