Johannes XIII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Johannes XIII (født i Roma ukjent år, død 6. september 972 sammesteds) var pave fra 1. oktober 965 til sin død.

Han hadde sin prestelige karriere ved det pavelige hoff. Allerede fem måneder etter Leo VIIIs død gikk Benedikt V bort, og Johannes ble valgt som kompromisskandidat med aksept fra keiser Otto I. Den nye paven hadde en oppførsel og utenlandsk støtte som gjorde ham upopulær i Roma, og i desember 965 var det opptøyer som førte til at han frem til november 966 måtte holde seg utenfor byem.

Etter å ha vendt tilbake til Roma samarbeidet han med keiseren om forbedringer i kirken, blant annet gjennom opprettelsen av Magdeburg erkebispedømme. Han utviklet også erkebispedømmer i det sørlige Italia, og reduserte dermed Det byzantiske rikes og Den ortodokse kirkes innflytelse der.

Julen 967 kronet han Otto Is sønn Otto II som medkeiser. Otto II ble senere gift med en niese av den byzantinske keiseren Johannes I Tzimisces, som en del av et forsøk på å forsone den østlige og den vestlige kirken.

Det er usikkerhet omkring hans død, og det har vært hevdet at han kan ha blitt myrdet slik Johannes XII ble; det er dog også usikkerhet omkring de faktiske forhold ved sistnevntes død, så sannhetsgehalten i dette er meget usikker ettersom det dreier seg om et rykte som viser til et annet rykte.