John Dee
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Dee (født 13. juli 1527 i London, død samme sted på usikker dato sent i 1608), matematiker, astrolog og militær strateg for både dronning Mary I og dronning Elisabeth I av England. Opphavsmann til Enokiansk magi.
Innhold |
[rediger] Dronningenes løpegutt
John Dee ble født i Krepsens tegn, 13. juli 1527 i London. Han gikk på Chantry School i Chelmsford og studerte deretter ved St. Johns College i Cambridge. 19 år gammel ble han lærer i gresk ved Trinity College. Ved siden av studerte han alkymi og astronomi. Dee ble imidlertid frustrert over den lave standarden ved de engelske universiteter, og da han fikk anledning dro han til universitetet i Louvain i nåværende Belgia. Her kom han over Agrippas De Occulta, og i 1552 møtte Dee okkultisten Gerolamo Cardano. En heks i ordets rette betydning. Cardano var synsk og en talentfull astrolog. Cardano fikk stor innflytelse på Dee, som gjennom denne kom på tanken om å bruke ånder til å rettlede seg i søket etter «De vises stein». Dee var i denne perioden ganske besatt av å bruke det okkulte til å finne skjulte skatter. Alkymi var – da som nå – en kostbar interesse å utøve i praksis.
Da Dee var reetablert i England, og forholdsvis kjent som astrolog og alkymist, ble han budsendt for å sette opp horoskopet til dronning Mary I (1516 – 1558). Slik ble Dee trukket direkte inn i den politiske situasjonen i England. Han forutså et kort liv for den regjerende dronning, og av en eller annen grunn fant han det maktpåliggende å kontakte den han så ville bli Englands neste monark, nemlig Marys halvsøster Elisabeth (1533 – 1603), som Mary hadde satt i husarrest på bakgrunn av forsøk på statskupp. Dee oppsøkte Elisabeth, og viste henne til og med dronningens horoskop. Mary hadde selvfølgelig sine spioner på plass i huset der søsteren ble holdt i forvaring, og Dee havnet i fengsel. Han slapp ut i 1555.
Dee ble på nytt kalt til hoffet i 1558. Elisabeth hadde omsider kommet seg ut av sin husarrest, og var blitt Elisabeth I. Det første John Dee ble bedt om var å finne den beste dagen for dronningens kroning. Som viste seg å være 14. januar 1589. Dernest ble han sendt ut på reiser som dronningens representant. Dette førte til at Dee fikk slå seg til ro først sent i livet. Han inngikk sitt første ekteskap 47 år gammel i 1574. Konen døde imidlertid fra ham etter et års tid, og han ble smidd i hymens lenker for andre gang i 1577. Denne konen brakte ham 8 barn. Og sitt utkomme til å forsørge den omfangsrike familien tjente Dee ved hoffet. Han kalkulerte horoskoper, han lagde kart, hadde å gjøre med de strategiske planer for sjøforsvaret (og dermed sin andel i seieren over den spanske armada i 1588), og var også involvert i kalkuleringene for en ny kalender for Storbritannia.
[rediger] John Dee påkaller engler
John Dees bidrag til den magiske historien ligger i hans arbeid gjennom krystallkulen. Dee så ikke på seg selv som noen magiker, ettersom han betraktet magi som synonymt med påkallelsen av djevler og demoner og andre stygge forehavender. Dee anså seg som kristen. Men han ble etter hvert svært fascinert av krystallkuler. Selv skriver han at han bare så noe en eneste gang i en krystallkule. Og det flyktig. Men ettersom han visste at det fantes folk som så genuine ting i redskapet, forsøkte han å komme i forbindelse med en slik person. Den første kom han i kontakt med i 1582. En Barnabas Saul. Saul havnet imidlertid ganske raskt i trøbbel med loven, og forsvant fra Dees kontaktnett. Den neste var en øreløs ire ved navn Edward Kelly. Straffet for all verden fordi han i hjemlandet var avslørt som en lurendreier og falskner. Hvorfor Dee skulle få tiltro til en slik person kan være vanskelig å forstå ved første øyekast. Men Kellys syner i krystallkulen overbeviste Dee om at her hadde han genuin vare som medarbeider.
I stedet for å innlede en seeroperasjon med magiske ritualer, knelte Dee og Kelly ved et lite alter, og ba. Gode, kristne bønner. Dette samarbeidet startet også i 1582, og skulle vare i syv år. Gjennom Kelly la Dee grunnlaget for det som senere skulle bli til enokiansk magi. Etter intense bønnestunder satte Kelly seg ved krystallen, og fortalte høyt hva han så i den.
[rediger] Enokiansk magi
De vesener Kelly beskrev kunne Dee kjenne igjen som engler ut fra kabbalistiske opptegnelser. Etter en tid meddelte englene seg oralt i tillegg til billedlig. Kelly klagde i begynnelsen over at han ikke skjønte hva de sa, men da fikk Dee ham i stedet til å gjenta hva som ble sagt. Ut av dette fikk Dee frem et englespråk med dertil tilhørende alfabet og grammatikk. Han fikk det senere oversatt til engelsk av engler som viste seg mer fleksibelt innstilt til språk. Engler skal visstnok ha en tendens til å se med blide øyne på folk som legger ned mye arbeid i det de gjør. Og Dees standhaftighet bar tydeligvis frukter. I den grad at han ikke bare fikk englespråket oversatt til morsmålet, men også fikk en krystallkule av engelen Uriel. En kule som i dag befinner seg i British Museum.
Etter at Dee hadde skilt lag med Kelly i 1589, etter fire år på landeveien i Europa, slo han seg for en kort tid sammen med Bartholomew Hickman. Dette samarbeidet brukte Dee til å finpusse arbeidet med enokiansk, som han kalte englespråket. Etter Enok – Bibelens store drømmer. Han fikk imidlertid ikke englene til å lede seg til skjulte skatter, og han døde nærmest glemt og i fattigdom på senhøsten i 1608, eller tidlig i 1609. Det kom ingen fra det engelske hoffet i hans begravelse.
[rediger] Et ekte englespråk?
Språkforskere som har beskjeftiget seg med enokiansk, har kunnet fastslå at Dees arbeid har klare karakteristikker av å være et språk, med et særegent alfabet, språklig konsistens og det som ser ut til å være en konsekvent grammatikk. Det skal imidlertid legges til at det er lenge siden språket ble underlagt en slik analyse, og at det ikke er prøvd hvordan enokiansk vil stå seg mot moderne analysemetoder og en skeptisk vitenskap.
Selve kjernen i Dees arbeid var de såkalte «De enokske påkallelser». 30 ulike vers som hevdes å gi kontakt med den verden engler bebor. The Hermetic Order of the Golden Dawn arbeidet en god del med Dees magi i de høyere grader. Og satte det hele inn i en magisk, seremoniell ramme. Golden Dawns arbeid bygger på Dees egne notater og skrifter, senere publisert som bøker, blant annet i True and Faithful Relation of What Passed for Many Years Between Dr. John Dee and Some Spirits, John Dees Five Books of Mystery og The Hieroglyphic Monad.
